Agio og disagio

Agio er gevinsten og disagio tapet som oppstår når valutakursen endrer seg mellom tidspunktet en faktura i utenlandsk valuta bokføres og tidspunktet den betales. Forskjellen mellom bokført beløp i kroner og det beløpet som faktisk går inn eller ut av banken, føres som en egen finanspost, ikke som en del av salgsinntekten eller varekostnaden.

Et eksempel: Du fakturerer en tysk kunde 1 000 euro. På fakturadatoen er kursen 11,50, så salget bokføres med 11 500 kroner som fordring. Når kunden betaler, er kursen 11,80, og du får 11 800 kroner på konto. Differansen på 300 kroner er agio og føres som finansinntekt. Hadde kursen falt til 11,30, ville du fått 11 300 kroner, og 200 kroner ville vært disagio, altså finanskostnad.

Det samme gjelder motsatt vei for leverandørgjeld. Blir euroen dyrere før du betaler en leverandør, må du ut med flere kroner enn du bokførte, og det gir disagio.

I praksis er det vanlig å skille mellom:

• realisert agio og disagio, som oppstår når fordringen eller gjelden gjøres opp
• urealisert agio og disagio, som oppstår når åpne poster i valuta omregnes til kursen på balansedagen ved årsoppgjøret

Bedrifter som handler mye med utlandet, har ofte egne konti for agio og disagio i kontoplanen. Les mer om hva du må passe på i guiden om fakturering til utlandet.