Åpningsbalanse

Åpningsbalansen er den første balansen i et nystartet foretak. Den viser eiendelene, gjelden og egenkapitalen på det tidspunktet virksomheten starter, og er utgangspunktet for all senere bokføring. For et aksjeselskap bygger åpningsbalansen på stiftelsesdokumentet og innbetalingen av aksjekapitalen.

Åpningsbalansen må ikke forveksles med inngående balanse, som er saldoene ved starten av hvert nye regnskapsår og tilsvarer forrige års utgående balanse. Åpningsbalansen lages bare én gang.

Eksempel: Et aksjeselskap stiftes med en aksjekapital på 100 000 kroner, som innbetales til bedriftskontoen. Åpningsbalansen blir:

• Eiendeler: bankinnskudd 100 000 kroner
• Egenkapital: aksjekapital 100 000 kroner
• Gjeld: 0 kroner

Hvis aksjekapitalen i stedet innbetales med eiendeler, for eksempel en bil eller utstyr, kalles det tingsinnskudd. Da skal eiendelene stå i åpningsbalansen til verdien som er fastsatt i stiftelsesdokumentet, og det kreves en redegjørelse for verdien.

For et enkeltpersonforetak er det ikke krav om aksjekapital, men åpningsbalansen viser hva eieren skyter inn ved oppstart. Tar eieren med seg en PC til 15 000 kroner og setter inn 20 000 kroner på bedriftskontoen, blir sum eiendeler 35 000 kroner og egenkapitalen 35 000 kroner.

Når et enkeltpersonforetak omdannes til aksjeselskap, settes det også opp en åpningsbalanse for det nye selskapet, basert på verdiene som overføres. Les mer om oppbyggingen i guiden om balansen i regnskapet, og om oppstart i guiden starte aksjeselskap.