Balansen i regnskapet – eiendeler, gjeld og egenkapital

Balansen er oversikten over bedriftens eiendeler, gjeld og egenkapital på en bestemt dato, vanligvis 31. desember. Den viser hva bedriften eier på den ene siden, og hvordan eiendelene er finansiert på den andre. De to sidene er alltid like store.

Balanseligningen

Balansen bygger på en enkel ligning:

Eiendeler = egenkapital + gjeld

Alt bedriften eier, er finansiert enten med eiernes penger eller med lånte penger. Snur du ligningen, får du egenkapital = eiendeler minus gjeld. Det er derfor egenkapitalen ofte beskrives som det som tilhører eierne.

Eiendelssiden kalles også aktiva, og egenkapital og gjeld kalles passiva. Begrepene er eldre, men brukes fortsatt.

Hva er eiendeler

Eiendeler er ressurser bedriften kontrollerer og som ventes å gi økonomisk nytte. De deles i to grupper.

Anleggsmidler er eiendeler som skal brukes i virksomheten over tid, som bygninger, biler, maskiner, programvare og aksjer i andre selskaper. Les mer om anleggsmidler.

Omløpsmidler er eiendeler som skal brukes opp eller gjøres om til penger i den løpende driften, som varelager, kundefordringer og bankinnskudd.

Oppstilling av balansen

Regnskapsloven § 6-2 bestemmer hvordan balansen skal stilles opp i årsregnskapet. Hovedgruppene er disse:

Eiendeler	Egenkapital og gjeld
A. Anleggsmidler	C. Egenkapital
Immaterielle eiendeler	Innskutt egenkapital
Varige driftsmidler	Opptjent egenkapital
Finansielle anleggsmidler	D. Gjeld
B. Omløpsmidler	Avsetninger for forpliktelser
Varer	Annen langsiktig gjeld
Fordringer	Kortsiktig gjeld
Investeringer
Bankinnskudd og kontanter

Små foretak kan slå sammen en del linjer, men hovedgruppene er de samme. Balansen sendes inn til Regnskapsregisteret som en del av årsregnskapet sammen med resultatregnskapet og noter.

Balansekontoer

I standard kontoplan er kontoklasse 1 eiendeler og kontoklasse 2 egenkapital og gjeld. Disse kalles balansekontoer. Kontoklasse 3 til 8 er resultatkontoer for inntekter og kostnader.

Forskjellen er at balansekontoene har en saldo som føres videre fra år til år. Bankkontoen står ikke på null 1. januar, den har samme beløp som 31. desember. Resultatkontoene nullstilles ved årsskiftet, og årets resultat føres over til egenkapitalen.

Balanse og resultatregnskap

Balansen er et øyeblikksbilde på én dag. Resultatregnskapet viser hva som har skjedd gjennom året, med inntekter og kostnader. De henger sammen fordi årets overskudd øker egenkapitalen i balansen, og et underskudd reduserer den.

Eksempel på en enkel balanse

Et lite aksjeselskap har dette per 31. desember 2026:

Eiendeler	Kroner	Egenkapital og gjeld	Kroner
Varebil	180 000	Aksjekapital	30 000
Varelager	60 000	Annen egenkapital	140 000
Kundefordringer	85 000	Banklån	150 000
Bank	95 000	Leverandørgjeld	60 000
		Skyldig skatt og mva	40 000
Sum	420 000	Sum	420 000

Begge sidene summerer seg til 420 000 kroner. Gjør de ikke det, er noe feilført.

Inngående balanse og åpningsbalanse

Inngående balanse er saldoene på balansekontoene ved starten av regnskapsåret. Den skal være lik utgående balanse fra året før. Når du bytter regnskapsprogram eller regnskapsfører, er det inngående balanse som må legges inn riktig for at det nye regnskapet skal stemme.

Åpningsbalansen er den første balansen for en ny virksomhet. For et nytt aksjeselskap er den gjerne bare aksjekapitalen på bankkontoen, eventuelt med stiftelseskostnader.

Balansebudsjett

Et balansebudsjett viser hvordan balansen forventes å se ut ved slutten av en periode. Det lages ofte sammen med resultatbudsjett og likviditetsbudsjett, særlig når bedriften planlegger store investeringer eller trenger lån.

Vil du ha hjelp til å forstå balansen eller sette opp årsregnskapet, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører.