Årsberetning – hvem må lage den?

Årsberetningen er styrets skriftlige omtale av hvordan selskapet har drevet det siste året, hvordan det står økonomisk og hvilke risikoer det har. Etter regnskapsloven skal mellomstore og store foretak lage årsberetning hvert år. Små foretak, som de fleste norske aksjeselskaper er, er unntatt.

Hva er en årsberetning

Årsregnskapet viser tallene. Årsberetningen forklarer dem med ord. Den skal gi leseren et balansert bilde av utviklingen i virksomheten, resultatet og den økonomiske stillingen, og peke på de viktigste risikoene og usikkerhetene fremover.

Årsberetningen er et eget dokument, men den henger tett sammen med årsregnskapet. Den skal fastsettes samtidig med årsregnskapet, sendes til Regnskapsregisteret sammen med det og er offentlig på samme måte.

Hvem må lage årsberetning

Regnskapsloven ble endret høsten 2024, og reglene om årsberetning står nå i lovens kapittel 2. Plikten gjelder regnskapspliktige som er mellomstore eller store foretak. Små foretak trenger ikke lage årsberetning.

Et foretak er lite når det på balansedagen ikke overskrider mer enn én av disse tre grensene:

Grense	Små foretak
Salgsinntekt	168 millioner kroner
Balansesum	84 millioner kroner
Antall årsverk	50

Med disse grensene er det store flertallet av aksjeselskaper i Norge små foretak. Les mer om kategoriene og forenklingene i artikkelen om små foretak.

Opplysninger små foretak likevel må gi

Selv om små foretak slipper årsberetning, må noen opplysninger som ellers står der, gis i notene. Et eksempel er opplysninger om egne aksjer selskapet har kjøpt. Står det tvil om at selskapet kan fortsette driften, må det også fremgå av regnskapet. Et lite foretak kan dessuten velge å lage årsberetning frivillig, for eksempel fordi banken eller investorer ønsker det.

Hva skal årsberetningen inneholde

Regnskapsloven lister opp hva årsberetningen skal omtale. For et vanlig mellomstort foretak er hovedpunktene:

• virksomhetens art og hvor den drives
• en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen, med de viktigste risikoene og usikkerhetene
• forsknings- og utviklingsaktiviteter
• utsiktene fremover
• finansiell risiko, som markeds-, kreditt- og likviditetsrisiko, og hvordan den styres
• en bekreftelse på at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, eller en forklaring hvis den ikke er det
• forslag til disponering av overskudd eller dekning av underskudd, hvis det ikke fremgår av regnskapet
• arbeidsmiljø, skader og ulykker, og sykefravær når foretaket har minst fem årsverk
• påvirkning på det ytre miljøet og tiltak for å redusere den
• om det finnes ansvarsforsikring for styret og daglig leder

Børsnoterte foretak og foretak med plikt til bærekraftsrapportering har flere krav. Bærekraftsrapporteringen er en egen del av årsberetningen for de største foretakene, og den omtales i artikkelen om bærekraftsrapportering.

Årsberetning eksempel

Et utdrag fra årsberetningen til et mellomstort handelsselskap kan lyde slik:

Selskapet driver engroshandel med byggevarer fra lokaler i Drammen. Salgsinntektene økte med 12 prosent til 212 millioner kroner, hovedsakelig som følge av nye kunder i Buskerud og Akershus. Resultatet før skatt ble 9,4 millioner kroner. Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat, og bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Sykefraværet var 4,1 prosent.

Teksten trenger ikke være lang, men den skal være konkret og stemme med tallene i regnskapet.

Hvem signerer årsberetningen

Årsberetningen signeres etter de samme reglene som årsregnskapet. Alle styremedlemmer og daglig leder skal signere. Er et styremedlem uenig, skal vedkommende signere med forbehold og forklare uenigheten. Les mer om ansvaret i artikkelen om styret.

Har selskapet revisor, skal revisor uttale seg om årsberetningen er konsistent med årsregnskapet og inneholder de opplysningene loven krever. Uttalelsen står i revisjonsberetningen.

Frist for årsberetning

Årsberetningen følger samme frister som årsregnskapet. Den skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt, og sendes til Regnskapsregisteret senest én måned etter fastsettelsen. For de fleste betyr det 31. juli. Mangler årsberetningen for et foretak som har plikt til å lage den, regnes ikke innsendingen som komplett.

Er du usikker på hvilken kategori selskapet ditt hører til, eller trenger du hjelp med årsoppgjøret, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører.