Anleggsmidler og omløpsmidler

Anleggsmidler er eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk i virksomheten, som maskiner, biler, bygninger og langsiktige investeringer. Alle andre eiendeler er omløpsmidler, for eksempel varelager, kundefordringer og bankinnskudd. Skillet står i regnskapsloven § 5-1 og avgjør både hvor eiendelen står i balansen og hvordan den skal verdsettes.

Hva er anleggsmidler

Det avgjørende er formålet med eiendelen, ikke hva slags ting det er. En varebil som en rørlegger bruker i jobben, er et anleggsmiddel. Den samme varebilen er et omløpsmiddel hos en bilforhandler, fordi den skal selges. Endres formålet, skal eiendelen omklassifiseres.

I balansen deles anleggsmidlene i tre grupper:

• Immaterielle eiendeler, som ervervet goodwill, patenter og balanseført utvikling. Disse er forklart i artikkelen om immaterielle eiendeler.
• Varige driftsmidler, som tomter, bygninger, maskiner, inventar og kjøretøy. Mer om dem står i artikkelen om driftsmidler.
• Finansielle anleggsmidler, som aksjer i datterselskap og tilknyttede selskaper, andre langsiktige aksjeinvesteringer og lån som ikke skal tilbakebetales innen ett år.

Omløpsmidler definisjon

Omløpsmidler er eiendeler som inngår i det daglige varekretsløpet, eller som skal gjøres om til penger innen kort tid. Regnskapsloven deler dem i fire grupper: varer, fordringer, investeringer og bankinnskudd og kontanter.

Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, kan ikke klassifiseres som anleggsmidler. Et lån til en ansatt med full tilbakebetaling om seks måneder er derfor et omløpsmiddel, selv om det ikke har noe med varesalget å gjøre.

Anleggsmidler og omløpsmidler i en oversikt

	Anleggsmidler	Omløpsmidler
Formål	Varig eie eller bruk	Salg, forbruk eller rask omgjøring til penger
Eksempler	Bygg, maskiner, firmabil, aksjer i datterselskap	Varelager, kundefordringer, bank
Vurdering	Anskaffelseskost, med avskrivning og nedskrivning	Laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi
Plass i balansen	Først, under A	Etter anleggsmidlene, under B

Hvordan de to gruppene settes sammen med gjeld og egenkapital, er forklart i artikkelen om balansen.

Vurdering av anleggsmidler

Anleggsmidler skal føres til anskaffelseskost, etter regnskapsloven § 5-3. Har eiendelen begrenset levetid, skal den avskrives etter en fornuftig plan. Tomter og de fleste finansielle anleggsmidler avskrives ikke, fordi de ikke slites ned.

Faller verdien under bokført verdi, og verdifallet ikke er forbigående, skal anleggsmiddelet skrives ned til virkelig verdi. Nedskrivningen reverseres hvis grunnlaget for den senere faller bort. Forskjellen på planlagt avskrivning og nedskrivning er forklart i artikkelen om avskrivning.

Omløpsmidler avskrives ikke. De vurderes etter laveste verdis prinsipp, slik at for eksempel ukurante varer og usikre kundefordringer skrives ned.

Finansielle anleggsmidler

Finansielle anleggsmidler er vanlig i holdingselskaper og konsern. Aksjer i et datterselskap føres normalt til kostpris i selskapsregnskapet og skrives bare ned ved varig verdifall. Et langsiktig lån til et annet selskap eller en aksjonær er også et finansielt anleggsmiddel når det ikke skal betales tilbake innen ett år.

Aksjer som er kjøpt for å selges igjen på kort sikt, hører derimot til omløpsmidlene under investeringer.

Anleggskartotek

Et anleggskartotek, også kalt anleggsregister, er en oversikt over hvert anleggsmiddel med kjøpsdato, kostpris, avskrivningsplan og bokført verdi. Bokføringsloven § 11 krever at det skal finnes dokumentasjon for alle balanseposter når årsregnskapet og skattemeldingen utarbeides. For anleggsmidlene er kartoteket den enkleste måten å oppfylle kravet på.

Kartoteket gjør det også lettere å skille mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, og å trekke ut eiendeler som er solgt eller kassert. Mange regnskapsprogrammer har en egen modul for det.

Har bedriften mange driftsmidler eller investeringer i andre selskaper, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører som holder anleggsregisteret oppdatert ved hvert årsoppgjør.