Bærekraftsrapportering for norske bedrifter

Bærekraftsrapportering betyr at et selskap rapporterer om hvordan virksomheten påvirker miljø, mennesker og samfunn, og hvordan bærekraftsforhold påvirker selskapets økonomi. I Norge er det bare de største foretakene som har plikt til å rapportere etter de nye reglene i regnskapsloven. Små og mellomstore bedrifter har ingen lovpålagt plikt, men kan bli bedt om opplysninger av større kunder, banker og investorer.

Hva er bærekraftsrapportering

Bærekraft i en bedrift handler om tre forhold:

• miljø: klimagassutslipp, energibruk, avfall og naturpåvirkning
• sosiale forhold: egne ansatte, arbeidsforhold i leverandørkjeden og forbrukere
• styring: etikk, antikorrupsjon og hvordan selskapet ledes

Økonomisk bærekraft er en del av bildet. Et selskap som tar hensyn til klima og arbeidsforhold, men ikke tjener penger, er ikke bærekraftig over tid.

Reglene bygger på EUs direktiv om bærekraftsrapportering, ofte kalt CSRD, og de europeiske rapporteringsstandardene ESRS. Norge har tatt reglene inn i regnskapsloven. Rapporten skal stå i en egen del av årsberetningen, og revisor skal avgi en uttalelse om den.

Hvem må rapportere om bærekraft

Kravene ble innført i flere bølger. Etter regjeringens oversikt er status slik:

Regnskapsår	Hvem	Status
2024	Store foretak av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte, for eksempel børsnoterte selskaper, banker og forsikringsselskaper	Har rapportert
2025 og 2026	Ingen nye grupper	Øvrige store foretak ble utsatt to år
2027	Øvrige store foretak	Foreslått begrenset til de aller største
2028	Børsnoterte små og mellomstore foretak	Foreslått fjernet

Utsettelsen kom etter at EU vedtok det såkalte «stopp-klokken»-direktivet i 2025. Finansdepartementet fastsatte tilsvarende endringer for norske foretak samme år.

Forslaget om færre selskaper

EU vedtok i 2026 en forenkling av reglene, kalt Omnibus I. Regjeringen la 19. juni 2026 fram Prop. 106 L (2025–2026) for å gjennomføre endringene i Norge. Forslaget går ut på at rapporteringsplikten fra regnskapsåret 2027 bare skal gjelde foretak som har både:

• salgsinntekter over 5 milliarder kroner
• mer enn 1 000 årsverk

Finansdepartementet anslår at om lag 120–160 norske foretak da blir omfattet, mot over 1 000 etter dagens regler. Regjeringen foreslår også å frita om lag 40 foretak for rapportering for regnskapsåret 2026. Forslaget var ikke behandlet i Stortinget da denne artikkelen ble skrevet, så sjekk status hos regjeringen før du legger det til grunn.

Bærekraftsrapportering for små bedrifter

Et typisk enkeltpersonforetak eller lite AS har ingen plikt til å utarbeide bærekraftsrapport. Likevel merker mange små bedrifter kravene indirekte:

• Kunder: Store selskaper som rapporterer, trenger tall fra leverandørene sine, for eksempel utslipp eller arbeidsforhold.
• Banker: Mange banker spør om klimarisiko og bærekraft når de vurderer lån.
• Anbud: Offentlige oppdragsgivere legger ofte vekt på miljø i konkurranser.

Forslaget fra regjeringen skal sette tydeligere grenser for hvilke opplysninger rapporteringspliktige selskaper kan kreve fra bedrifter med færre enn 1 000 årsverk i verdikjeden.

Frivillig standard for SMB

For små og mellomstore bedrifter finnes en frivillig standard, VSME, utviklet av den europeiske rådgivningsgruppen EFRAG. Finansdepartementet har publisert en uoffisiell norsk oversettelse. Store selskaper oppfordres til å ta utgangspunkt i VSME når de ber leverandører om informasjon. EU har også arbeidet med en frivillig standard basert på VSME, som regjeringen planlegger å innføre ved forskrift.

En enkel start for en liten bedrift er å kartlegge energibruk, transport og innkjøp, og å ha oversikt over arbeidsforhold hos de viktigste leverandørene.

Forholdet til andre regler

Bærekraftsrapportering er ikke det samme som miljørapportering etter miljølovgivningen, som gjelder for virksomheter med utslippstillatelser. Det er heller ikke det samme som åpenhetsloven, som krever at større virksomheter gjør aktsomhetsvurderinger av menneskerettigheter og arbeidsforhold og svarer på spørsmål fra publikum.

Mellomstore og store foretak skal fortsatt omtale relevante forhold om miljø og ansatte i årsberetningen. Små foretak er unntatt fra plikten til å lage årsberetning, men må gi enkelte opplysninger i noter til årsregnskapet.

Er du usikker på hvilke krav som gjelder for bedriften din, eller får du spørsmål om bærekraftsdata fra kunder, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører som kjenner reglene for årsregnskap og årsberetning.