Åpenhetsloven – hvilke bedrifter omfattes?

Åpenhetsloven gjelder for større virksomheter som overskrider minst to av tre terskler: 70 millioner kroner i salgsinntekt, 35 millioner kroner i balansesum og 50 årsverk i snitt. Disse virksomhetene må gjøre aktsomhetsvurderinger av menneskerettigheter og arbeidsforhold i leverandørkjeden, publisere en redegjørelse innen 30. juni hvert år og svare på spørsmål fra publikum. Mindre bedrifter er ikke omfattet, men kan få krav fra kunder som er det.

Hva er åpenhetsloven

Åpenhetsloven, lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, trådte i kraft 1. juli 2022. Formålet er å få bedrifter til å ta ansvar for hvordan varene og tjenestene de selger, blir produsert, og å gi forbrukere og andre rett til informasjon om dette.

Loven bygger på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Det betyr at kravene ikke bare gjelder egen virksomhet, men også leverandører og forretningspartnere lenger ut i kjeden. Forbrukertilsynet fører tilsyn med at loven følges.

Hvilke bedrifter omfattes av åpenhetsloven

Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge og som tilbyr varer eller tjenester, i eller utenfor Norge. Den gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og er skattepliktige hit.

En virksomhet regnes som større hvis den er et foretak av allmenn interesse etter regnskapsloven, for eksempel et børsnotert selskap, eller hvis den på balansedagen overskrider minst to av disse tre tersklene:

Terskel	Grense
Salgsinntekt	70 millioner kroner
Balansesum	35 millioner kroner
Gjennomsnittlig antall ansatte	50 årsverk i regnskapsåret

For morselskaper gjelder tersklene for konsernet samlet. Et lite morselskap kan altså være omfattet hvis konsernet er stort.

Tersklene for små og mellomstore foretak i regnskapsloven er oppjustert, men tersklene i åpenhetsloven er ikke endret. En bedrift kan derfor regnes som mellomstor etter regnskapsloven og likevel omfattes av åpenhetsloven.

Kravene i åpenhetsloven

Loven har tre hovedplikter: aktsomhetsvurderinger, redegjørelse og informasjonsplikt.

1. Aktsomhetsvurderinger

Virksomheten skal jevnlig gjøre aktsomhetsvurderinger etter OECDs modell. I praksis består det av seks trinn:

1. Forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer og rutiner.
2. Kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold, både i egen drift og hos leverandører.
3. Iverksette tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser.
4. Følge opp gjennomføringen og resultatene av tiltakene.
5. Kommunisere med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan konsekvensene håndteres.
6. Sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der det kreves.

Omfanget skal stå i forhold til virksomhetens størrelse, bransje og hvor alvorlig og sannsynlig risikoen er. En importør av klær fra land med høy risiko må gjøre mer enn et konsulentselskap med norske leverandører.

2. Redegjørelse innen 30. juni

Virksomheten skal publisere en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene. Den skal inneholde:

• en beskrivelse av organiseringen, virksomhetsområdene, retningslinjer og rutiner
• informasjon om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko som er avdekket
• tiltak som er iverksatt eller planlagt, og resultatene av dem

Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år, også om virksomheten har avvikende regnskapsår. Den skal også oppdateres ved vesentlige endringer i risikovurderingene. Redegjørelsen skal være lett tilgjengelig på nettsiden, og det skal opplyses i årsberetningen hvor den finnes. Den kan også tas inn i årsberetningen. Redegjørelsen skal signeres på samme måte som årsregnskapet, det vil si av styret og daglig leder.

3. Informasjonsplikt og svarfrist

Alle har rett til å be om informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser. Det kan være en forbruker, en journalist eller en organisasjon. Svaret skal være skriftlig, forståelig og dekkende.

Svarfristen er rimelig tid og senest tre uker etter at forespørselen er mottatt. Er forespørselen svært omfattende, kan fristen forlenges til to måneder. Da må du innen tre uker gi beskjed om forlengelsen og hvorfor den er nødvendig.

Virksomheten kan avslå forespørsler som er uklare, åpenbart urimelige, gjelder personopplysninger eller bedriftshemmeligheter. Informasjon om faktiske brudd på grunnleggende menneskerettigheter som virksomheten kjenner til, må likevel alltid gis.

Sanksjoner og tilsyn

Forbrukertilsynet kan gi pålegg og ilegge tvangsmulkt. Ved gjentatte brudd på kravene om redegjørelse og informasjon kan det også ilegges overtredelsesgebyr. Tilsynet har gjennomført kontroller av om virksomheter har publisert redegjørelsen på nettsiden sin, og fant i en kontroll at omtrent én av fem manglet den.

Hva betyr åpenhetsloven for små bedrifter

Er bedriften under tersklene, har den ingen plikter etter loven. Mange små bedrifter merker likevel loven, fordi større kunder må kartlegge leverandørene sine. Du kan få spørreskjemaer om arbeidsforhold, underleverandører og etiske retningslinjer, eller krav om å signere en leverandøravtale med etiske krav.

Har du en enkel oversikt over leverandørene dine, hvor varene produseres og hvordan du følger opp arbeidsforhold, er det lettere å svare. Ha også orden på lønn, kontrakter og arbeidsgiveravgift, siden kunder i bygg, renhold og transport ofte spør etter dette.

Sammenheng med bærekraftsrapportering

Åpenhetsloven er ikke det samme som bærekraftsrapportering etter regnskapsloven. De største foretakene får krav om bærekraftsrapportering etter EU-reglene, som omfatter klima, miljø, sosiale forhold og styring. Arbeidet med aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven kan gjenbrukes i den rapporteringen. Les mer om bærekraftsrapportering.

Slik kommer du i gang

1. Sjekk om virksomheten overskrider to av tre terskler, eventuelt på konsernnivå.
2. Lag eller oppdater retningslinjer for ansvarlig næringsliv, forankret i styret.
3. Kartlegg leverandørene etter bransje, land og produkt, og prioriter de med høyest risiko.
4. Iverksett tiltak, for eksempel leverandøravtaler med etiske krav, egenerklæringer og revisjoner.
5. Publiser redegjørelsen på nettsiden innen 30. juni, og lag en rutine for å svare på forespørsler innen tre uker.

Er du usikker på om bedriften passerer tersklene, kan regnskapet gi svaret. En regnskapsfører kan også hjelpe med tallene i årsregnskapet og vurdere hvilke rapporteringskrav som gjelder, og du kan få tilbud fra en autorisert regnskapsfører som kjenner reglene. Hvordan styret og daglig leder fordeler ansvaret, er regulert i aksjeloven.