Egenkapital i aksjeselskap

Egenkapital er verdien som tilhører eierne, regnet som eiendeler minus gjeld. Har et aksjeselskap eiendeler for 800 000 kroner og gjeld for 500 000 kroner, er egenkapitalen 300 000 kroner. Egenkapitalen består av kapitalen eierne har skutt inn, og overskudd selskapet har tjent opp og ikke delt ut.

Egenkapital i balansen

Egenkapitalen står på samme side av balansen som gjelden. Sammen viser de hvordan eiendelene er finansiert. Det som ikke er lånt, er egenkapital.

Egenkapitalen er ikke det samme som penger i banken. Den kan være bundet i maskiner, varelager eller kundefordringer. Et selskap kan ha høy egenkapital og likevel ha dårlig likviditet.

Innskutt og opptjent egenkapital

Regnskapsloven deler egenkapitalen i to hovedgrupper.

Innskutt egenkapital er det eierne har betalt inn. Det er aksjekapitalen, som er minst 30 000 kroner, og eventuell overkurs hvis aksjene er tegnet for mer enn pålydende.

Opptjent egenkapital er summen av tidligere års overskudd som er holdt tilbake i selskapet. Den kalles ofte annen egenkapital. Har selskapet gått med underskudd, kan opptjent egenkapital bli negativ, og den føres da som udekket tap.

Post	Hva det er	Typisk konto
Aksjekapital	Innskutt kapital, pålydende	2000
Overkurs	Innskutt kapital over pålydende	2020
Annen egenkapital	Tilbakeholdt overskudd	2050
Udekket tap	Akkumulert underskudd	2080

Fri og bundet egenkapital

Bundet egenkapital er aksjekapitalen og de fondene aksjeloven binder, det vil si fond for urealiserte gevinster og fond for vurderingsforskjeller. Små selskaper har sjelden slike fond, så for de fleste er det bare aksjekapitalen som er bundet. Bundet egenkapital kan ikke deles ut som utbytte.

Fri egenkapital er det som er igjen av egenkapitalen etter at bundet egenkapital er trukket fra. Det er bare fri egenkapital som kan deles ut, og selskapet må i tillegg ha forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen. Hvordan beregningen gjøres, står i artikkelen om utbytte.

Krav til egenkapital

Aksjeloven § 3-4 krever at selskapet til enhver tid har en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Det finnes ingen fast prosent. Et konsulentselskap uten ansatte trenger mindre buffer enn et selskap med stort lager og mange ansatte.

Styret må vurdere dette løpende, ikke bare ved årsoppgjøret. Det gjelder særlig før utbytte, lån til aksjonærer eller store investeringer.

Negativ egenkapital og handleplikt

Egenkapitalen er negativ når gjelden er større enn eiendelene. Da har selskapet tapt hele aksjekapitalen og vel så det.

Aksjeloven § 3-5 gir styret en handleplikt. Må det antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, skal styret straks behandle saken, innkalle generalforsamlingen innen rimelig tid og redegjøre for den økonomiske stillingen. Styret skal foreslå tiltak, for eksempel kapitalforhøyelse, gjeldsettergivelse eller kostnadskutt. Finnes det ikke grunnlag for tiltak, skal styret foreslå at selskapet oppløses.

Negativ egenkapital betyr ikke automatisk at selskapet er insolvent. Det avgjørende for konkurs er om selskapet kan betale gjelden sin. Men styremedlemmer som ikke følger opp handleplikten, kan bli personlig ansvarlige for tap kreditorer lider.

Egenkapital i enkeltpersonforetak

I et enkeltpersonforetak finnes det ingen aksjekapital og ingen krav til egenkapital. Egenkapitalen er bare differansen mellom eiendeler og gjeld i foretaket, og den endres når du tar ut penger privat eller skyter inn mer. Siden du hefter personlig for gjelden, har negativ egenkapital ikke de samme rettslige følgene som i et AS.

Er du usikker på om selskapet har forsvarlig egenkapital, eller vurderer du utbytte eller kapitalforhøyelse, kan en regnskapsfører gå gjennom tallene. Du kan få tilbud fra en autorisert regnskapsfører.