Hva skjer ved konkurs i et aksjeselskap?

Et aksjeselskap går konkurs når det er insolvent og tingretten åpner konkurs, enten etter begjæring fra selskapet selv (oppbud) eller fra en kreditor. Retten oppnevner en bostyrer som tar over selskapets eiendeler, selger dem og fordeler pengene mellom kreditorene. Aksjonærene hefter som hovedregel ikke for gjelden, men styret og daglig leder kan bli personlig ansvarlige hvis driften er videreført på en uforsvarlig måte.

Hva betyr insolvent

Konkursloven § 61 definerer insolvens. Et selskap er insolvent når to vilkår er oppfylt samtidig:

• Det kan ikke betale gjelden etter hvert som den forfaller, og betalingsproblemene er ikke bare forbigående.
• Eiendelene og inntektene er ikke nok til å dekke all gjelden, selv om eiendelene selges.

Et selskap som har store verdier, men midlertidig mangler penger på konto, er altså ikke insolvent. Det er heller ikke et selskap med negativ egenkapital som likevel betaler regningene sine. På engelsk brukes ordet insolvency om det samme.

Erkjenner selskapet selv at det er insolvent, eller har det stanset betalingene, regnes det som hovedregel som insolvent. Det samme gjelder hvis en kreditor har forsøkt å ta utlegg de siste tre månedene uten å få dekning.

Varseltegn før konkurs

Konkurs kommer sjelden uten forvarsel. Typiske tegn er at selskapet ikke klarer å betale skattetrekk, mva og arbeidsgiveravgift i tide, at leverandørene krever forskudd, at kassekreditten er fullt utnyttet, og at inkassokravene øker.

Aksjeloven § 3-4 krever at selskapet til enhver tid har en forsvarlig egenkapital og likviditet. Hvis egenkapitalen må antas å være lavere enn forsvarlig, skal styret straks behandle saken etter § 3-5, innkalle generalforsamlingen og foreslå tiltak. Finnes det ingen realistiske tiltak, skal styret foreslå selskapet oppløst. Les mer om hva som regnes som egenkapital og hvordan den beregnes.

Før det er for sent, kan styret vurdere ny kapital fra eierne, salg av deler av virksomheten eller en avtale med kreditorene. Konkursloven har også regler om gjeldsforhandling, der selskapet forsøker å bli enig med kreditorene om utsatt betaling eller nedskriving av gjelden.

Oppbud – når selskapet begjærer seg selv konkurs

Oppbud betyr at selskapet selv ber tingretten om å åpne konkurs. Det er styret som beslutter oppbudet. Begjæringen sendes til tingretten der selskapet har forretningskontor, sammen med en oversikt over eiendeler, gjeld og kreditorer. Selskapet trenger ikke stille sikkerhet for kostnadene ved bobehandlingen når det begjærer oppbud selv.

Når det er klart at selskapet er insolvent og ikke kan reddes, bør styret ikke vente. Hver måned med videre drift kan øke tapet for kreditorene, og det er nettopp slik fortsatt drift som oftest fører til personlig ansvar for styremedlemmene.

Konkursbegjæring fra en kreditor

En kreditor som ikke får betalt, kan sende konkursbegjæring til tingretten. Kreditoren må samtidig betale inn sikkerhet for kostnadene ved bobehandlingen. I 2026 er sikkerheten 67 250 kroner, som tilsvarer 50 ganger rettsgebyret på 1 345 kroner. Offentlige kreditorer som Skatteetaten kan få unntak fra kravet.

Har selskapet regnskapsplikt, kan kreditoren bruke et konkursvarsel etter konkursloven § 63. Kreditoren må da først ha krevd betaling for klar og forfalt gjeld, og minst fire uker senere forkynne en oppfordring om å betale innen to uker. Betaler ikke selskapet, og begjæringen kommer inn til retten innen to uker etter betalingsfristen, regnes selskapet som hovedregel som insolvent.

Hva skjer når konkursen er åpnet

Fra konkursåpningen mister selskapet råderetten over eiendelene sine. Dette skjer videre:

1. Bostyrer oppnevnes. Det er som regel en advokat, som overtar ledelsen av boet.
2. Konkursen kunngjøres og registreres i Konkursregisteret, sammen med opplysninger om styremedlemmer, daglig leder og større eiere.
3. Kreditorene melder krav til bostyreren innen fristen som er satt.
4. Eiendelene selges, og bostyreren går gjennom regnskapet og disposisjonene før konkursen.
5. Omstøtelse vurderes. Betalinger og overføringer like før konkursen kan kreves tilbakeført etter dekningsloven, for eksempel uvanlige betalinger til enkelte kreditorer eller overføringer til eierne.
6. Pengene fordeles. Kostnadene ved bobehandlingen dekkes først. Deretter får krav med fortrinnsrett, blant annet ansattes lønn, dekning før de vanlige kreditorene.

Har boet ikke penger nok til å dekke kostnadene ved behandlingen, blir konkursen innstilt. Selskapet slettes da uten at kreditorene får noe. Det skjer i mange konkurser i små aksjeselskaper.

Ansatte og lønnsgarantiordningen

Ansatte som ikke får lønn, kan søke dekning fra den statlige lønnsgarantiordningen. Søknaden sendes til bostyreren, og Nav avgjør den. Garantien er begrenset til to ganger grunnbeløpet. Med grunnbeløpet fra 1. mai 2026 er taket 273 098 kroner.

Ansvaret for styret og daglig leder

Aksjonærene taper det de har skutt inn, men hefter ikke for gjelden utover dette. Har du stilt personlig kausjon eller garanti, for eksempel for et banklån eller en husleieavtale, må du likevel betale det du har garantert for.

Styremedlemmer og daglig leder kan bli erstatningsansvarlige hvis de har opptrådt uaktsomt, for eksempel ved å fortsette driften lenge etter at det var klart at selskapet var insolvent, eller ved å la være å føre regnskap. Bostyreren skal undersøke dette og rapportere til tingretten. Les mer om pliktene i artikkelen om styret.

Konkurskarantene

Tingretten kan ilegge konkurskarantene etter konkursloven § 142. Det kan skje når noen mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med konkursen, eller når det må antas at vedkommende på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket til å lede et selskap. Karantenen varer i to år og innebærer at personen ikke kan stifte nye aksjeselskaper eller være styremedlem eller daglig leder i slike selskaper. Den kan ramme alle som har hatt slike verv det siste året før konkursen.

Personlig konkurs og enkeltpersonforetak

Et enkeltpersonforetak er ikke et eget rettssubjekt. Går virksomheten konkurs, er det innehaveren personlig som er konkurs, og all privat formue inngår i boet. Det er en viktig forskjell fra aksjeselskapet.

For privatpersoner som ikke klarer å betjene gjelden, er gjeldsordning etter gjeldsordningsloven ofte et bedre alternativ enn personlig konkurs. Der kan du etter en periode med stram økonomi få slettet resten av gjelden.

Konkurs eller frivillig avvikling

Kan selskapet betale all gjeld, avvikles det frivillig og ikke gjennom konkurs. Da beslutter generalforsamlingen oppløsning, kreditorene varsles, og restverdiene deles ut til aksjonærene. Prosessen er beskrevet i artikkelen om å avvikle aksjeselskap.

Få hjelp i tide

Jo tidligere du får oversikt over likviditet og gjeld, jo flere muligheter har du. En regnskapsfører kan sette opp et oppdatert regnskap og en likviditetsprognose som viser om selskapet kan reddes. Er situasjonen alvorlig, bør du også snakke med en advokat. Du kan få tilbud fra en autorisert regnskapsfører som kan hjelpe deg med tallene.