Likviditet – hva det er og hvordan du styrer den

Likviditet er bedriftens evne til å betale forpliktelsene sine når de forfaller. God likviditet betyr at det er nok penger på konto, eller tilgjengelig på kort varsel, til å betale lønn, leverandører, skatter og avgifter i tide. Dårlig likviditet betyr at du må utsette betalinger eller låne for å komme gjennom måneden.

Hva betyr likviditet?

Ordet kommer fra latin og betyr flytende. I økonomi handler det om hvor raskt noe kan gjøres om til penger. Penger i banken er fullt likvide. Kundefordringer er nesten likvide, fordi de blir til penger når kunden betaler. Varelager er mindre likvid, fordi varene først må selges. Bygninger og maskiner er lite likvide.

Når man sier at en bedrift har god likviditet, mener man at den har tilstrekkelig betalingsevne på kort sikt, normalt det neste året.

Hva er likvide midler?

Likvide midler er penger bedriften kan bruke med en gang eller i løpet av kort tid:

• kontanter
• innskudd på bankkonto
• børsnoterte aksjer, obligasjoner og fondsandeler som raskt kan selges

En ubenyttet kassekreditt er ikke et likvid middel i regnskapet, men den regnes gjerne med i bedriftens likviditetsreserve. Likviditetsreserven er altså det du har på konto pluss det du kan trekke på uten å forhandle med banken.

Likviditet og lønnsomhet

Lønnsomhet handler om bedriften tjener penger over tid. Likviditet handler om bedriften har penger nå. De to henger sammen, men kan gå i hver sin retning.

En bedrift i vekst er et typisk eksempel. Den selger mer, går med overskudd og bygger opp kundefordringer og lager. Pengene kommer inn senere enn utgiftene går ut, og saldoen faller selv om regnskapet viser gode tall. Det motsatte kan også skje: en bedrift som går med underskudd, kan ha god likviditet en stund fordi den har penger fra tidligere år eller har fått kunder til å betale på forskudd.

Mange konkurser skyldes at bedriften gikk tom for penger, ikke at forretningsideen var ulønnsom.

Slik måler du likviditeten

De vanligste målene er:

• Likviditetsgrad 1: omløpsmidler delt på kortsiktig gjeld. Se hvordan du regner og tolker den i artikkelen om likviditetsgrad.
• Arbeidskapital: omløpsmidler minus kortsiktig gjeld, altså buffer målt i kroner. Les mer om arbeidskapital.
• Kontantstrøm: hvor mye penger driften faktisk har skaffet eller brukt i en periode. Se kontantstrøm og kontantstrømoppstilling.

Nøkkeltallene er basert på balansen og viser situasjonen på ett tidspunkt. For å se framover trenger du et likviditetsbudsjett.

Slik styrer du likviditeten

Det viktigste verktøyet er et likviditetsbudsjett som viser innbetalinger og utbetalinger måned for måned. Da ser du på forhånd hvilke måneder som blir trange.

Konkrete grep som bedrer likviditeten:

• Fakturer raskt. Send faktura når jobben er gjort, ikke ved månedsslutt. På lange oppdrag kan du fakturere underveis.
• Kortere betalingsfrist. 14 dager i stedet for 30 dager gir pengene to uker tidligere.
• Følg opp forfalte fakturaer. Faste rutiner for purring og inkasso reduserer tiden pengene står ute.
• Hold lageret nede. Varer på hylla er penger du ikke kan bruke til noe annet.
• Avtal betalingstid hos leverandørene. Lengre frist hos leverandørene virker motsatt vei av kortere frist hos kundene.
• Sett av til skatt og mva. Overfør skyldig mva og skattetrekk til en egen konto fortløpende, så pengene er der når fristen kommer.
• Skaff kassekreditt før du trenger den. Banken er mer villig når tallene er gode.

Likviditet i aksjeselskaper

Aksjeloven krever at et aksjeselskap til enhver tid skal ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten. Styret har ansvar for å følge med, og må handle hvis likviditeten blir uforsvarlig. Det samme gjelder før selskapet deler ut utbytte eller gir lån til aksjonærer: det må være forsvarlig også etter utbetalingen.

En regnskapsfører kan sette opp likviditetsbudsjett og månedlig rapportering slik at du ser problemer i god tid. Du kan få tilbud fra en autorisert regnskapsfører som hjelper med dette.