Likviditetsbudsjett – mal og eksempel

Et likviditetsbudsjett er en oversikt over når penger kommer inn og går ut av bedriftens bankkonto, vanligvis måned for måned. Formålet er å se på forhånd om du har nok penger til å betale regningene i tide. Det skiller seg fra et resultatbudsjett ved at det følger betalingstidspunktene, ikke når inntekter og kostnader opptjenes.

Hva er likviditet

Likviditet er bedriftens evne til å betale forpliktelsene sine når de forfaller. En bedrift kan gå med overskudd og likevel gå tom for penger, for eksempel hvis kundene betaler sent eller store skatte- og avgiftsbeløp forfaller samtidig. Les mer om begrepet i artikkelen om likviditet.

Likviditetsbudsjett og resultatbudsjett

Resultatbudsjettet viser om bedriften tjener penger i løpet av året. Likviditetsbudsjettet viser om bedriften har penger på konto hver måned.

Forskjellen kommer av tidspunktene:

• Et salg i desember er en inntekt i desember, men pengene kommer kanskje først i januar.
• Merverdiavgift er ikke en kostnad, men den går ut av kontoen hver termin.
• Avskrivninger er en kostnad i regnskapet, men gir ingen utbetaling.
• Avdrag på lån er ingen kostnad, men tømmer kontoen.

Det er derfor vanlig å lage resultatbudsjettet først og bygge likviditetsbudsjettet videre fra det. Se hvordan du setter opp et budsjett for hele året.

Likviditetsbudsjett mal

En enkel mal har én kolonne per måned og disse radene:

1. Inngående saldo – det som står på bankkontoen ved starten av måneden.
2. Innbetalinger – betaling fra kunder (inkludert mva), lån, egenkapital, tilskudd og andre innbetalinger.
3. Utbetalinger – lønn, skattetrekk og arbeidsgiveravgift, husleie, varekjøp, andre driftskostnader, mva, forskuddsskatt, renter og avdrag, investeringer.
4. Netto endring – innbetalinger minus utbetalinger.
5. Utgående saldo – inngående saldo pluss netto endring. Dette blir inngående saldo for neste måned.

Beløpene i et likviditetsbudsjett føres med mva, fordi det er det som faktisk betales og mottas. Mva til Skatteetaten føres som en egen utbetaling i måneden den betales.

Eksempel på likviditetsbudsjett

Et lite aksjeselskap med to ansatte har 150 000 kroner i banken 1. januar. Kundene betaler normalt 30 dager etter faktura, og selskapet har tomånedlige mva-terminer.

	Januar	Februar	Mars	April
Inngående saldo	150 000	125 000	40 000	35 000
Innbetalinger fra kunder	220 000	180 000	250 000	260 000
Netto lønn	−90 000	−90 000	−90 000	−90 000
Skattetrekk og arbeidsgiveravgift	−70 000	0	−70 000	0
Husleie	−25 000	−25 000	−25 000	−25 000
Varekjøp og andre kostnader	−60 000	−50 000	−70 000	−70 000
Mva	0	−60 000	0	−55 000
Forskuddsskatt	0	−40 000	0	−40 000
Netto endring	−25 000	−85 000	−5 000	−20 000
Utgående saldo	125 000	40 000	35 000	15 000

Selskapet går med overskudd i hele perioden, men saldoen faller fra 150 000 til 15 000 kroner på fire måneder. Februar er den kritiske måneden: mva for sjette termin og første termin forskuddsskatt kommer samtidig som innbetalingene fra kundene er lave etter juleferien.

Med budsjettet i hånden kan selskapet handle i tide, for eksempel ved å fakturere raskere, avtale kortere betalingsfrist med kundene, utsette en investering eller søke om kassekreditt før det haster.

Slik lager du et likviditetsbudsjett

1. Start med saldoen i dag. Bruk faktisk bankbeholdning, ikke tall fra regnskapet.
2. Legg inn faste utbetalinger. Lønn, husleie, leasing, forsikringer og abonnementer er enkle å forutsi.
3. Legg inn skatter og avgifter på riktig dato. Skattetrekk og arbeidsgiveravgift betales annenhver måned, med frist 15. januar, mars, mai, juli, september og november. Mva betales etter terminene, se oversikten over mva-terminer. Forskuddsskatt for aksjeselskaper forfaller 15. februar og 15. april, og for enkeltpersonforetak i fire terminer. Les mer om forskuddsskatt.
4. Anslå innbetalingene realistisk. Bruk historisk betalingstid, ikke fakturadato. Har kundene i snitt 35 dager betalingstid, flytter du innbetalingen tilsvarende.
5. Ta med engangsposter. Feriepenger utbetales normalt i juni, og investeringer, låneopptak og utbytte bør legges inn i måneden de skjer.
6. Oppdater hver måned. Erstatt budsjettall med faktiske tall og flytt budsjettet en måned fram.

Tips for et mer treffsikkert budsjett

Lag gjerne to versjoner: én realistisk og én der salget blir 20 prosent lavere enn ventet. Da ser du hvor mye buffer bedriften trenger. Mange bedrifter setter en nedre grense for saldoen, for eksempel én måneds faste utbetalinger, og ser på alle måneder som havner under den.

Likviditetsbudsjettet er en plan for framtiden. Vil du analysere hvordan pengene faktisk har beveget seg, bruker du en kontantstrømoppstilling. Se forskjellen i artikkelen om kontantstrøm.

Hvor langt fram bør budsjettet gå

For de fleste små bedrifter er tolv måneder framover et godt utgangspunkt. Er likviditeten stram, bør du i tillegg lage et mer detaljert budsjett uke for uke for de nærmeste to–tre månedene. Ved oppstart eller før en stor investering bør budsjettet dekke hele perioden fram til bedriften går i balanse.

Få hjelp med likviditetsstyringen

Et godt likviditetsbudsjett krever at regnskapet er oppdatert og at du har oversikt over skatter, avgifter og betalingstider. En regnskapsfører kan sette opp budsjettet sammen med deg og oppdatere det mot faktiske tall hver måned. Du kan få tilbud fra en autorisert regnskapsfører som også hjelper med budsjett og rapportering.