Alternativkostnad og kapitalkostnad

Alternativkostnad er verdien av det beste alternativet du gir avkall på når du tar et valg. Bruker du 500 000 kroner av egne penger i bedriften, er alternativkostnaden for eksempel renten eller avkastningen du kunne fått ved å plassere pengene et annet sted. På engelsk kalles det opportunity cost.

Hva er alternativkostnad?

Alle valg har en pris, også når du ikke betaler noe. Tid, penger og kapasitet kan bare brukes én gang. Når du sier ja til ett oppdrag, sier du samtidig nei til noe annet. Alternativkostnaden er det du kunne fått ut av det beste av disse alternativene.

Alternativkostnader føres ikke i regnskapet, fordi ingen penger går ut av bedriften. De kalles derfor kalkulatoriske kostnader: kostnader du regner med når du skal ta en beslutning, men som ikke bokføres.

Eksempler på alternativkostnader

• Egne penger i bedriften. Har du 500 000 kroner i selskapet som ellers kunne stått i banken til 4 prosent rente, er alternativkostnaden 20 000 kroner i året.
• Din egen arbeidstid. En konsulent som bruker 100 timer på å utvikle et eget produkt, kunne fakturert de samme timene til kunder. Med en timepris på 900 kroner er alternativkostnaden 90 000 kroner.
• Ledig kapasitet. Har du ledige lokaler eller maskiner som ikke kan brukes til noe annet, er alternativkostnaden ved å bruke dem nær null. Det kan gjøre et oppdrag lønnsomt selv om prisen er lav.
• Varer på lager. Penger bundet i lager kunne vært brukt til å betale ned lån eller investere i noe annet.

Eksempelet med ledig kapasitet viser hvorfor du skiller mellom kostnader som påvirkes av beslutningen og kostnader som ikke gjør det. Les mer i artikkelen om faste og variable kostnader.

Hva er kapitalkostnad?

Kapitalkostnad er avkastningen bedriften må tjene for å forsvare kapitalen den bruker. Det er alternativkostnaden for kapitalen: hva långivere og eiere kunne fått ved å plassere pengene i noe annet med samme risiko.

Kapitalkostnaden består av to deler:

• Lånekostnad: renten bedriften betaler på lån. Denne er synlig i regnskapet.
• Egenkapitalkostnad: avkastningen eierne krever. Den er ikke synlig i regnskapet, men er en reell kostnad. Eiere som tar høyere risiko enn i banken, vil normalt kreve høyere avkastning.

Veier du sammen de to etter hvor mye som er finansiert med lån og egenkapital, får du bedriftens gjennomsnittlige kapitalkostnad, ofte kalt WACC.

Kalkulasjonsrente

Kalkulasjonsrenten er renten du bruker når du regner på om en investering lønner seg. Den skal gjenspeile kapitalkostnaden og risikoen i prosjektet. Jo høyere risiko, jo høyere kalkulasjonsrente.

Regneeksempel

En bedrift vurderer en maskin til 300 000 kroner. Maskinen forventes å spare 70 000 kroner i året i fem år, og har ingen verdi etter det. Til sammen gir den 350 000 kroner, men pengene kommer senere og er derfor mindre verdt enn i dag.

Nåverdien av besparelsene regnes ved å diskontere hvert år med kalkulasjonsrenten:

Kalkulasjonsrente	Nåverdi av besparelser	Netto nåverdi
5 %	303 063 kr	3 063 kr
8 %	279 490 kr	−20 510 kr

Med 5 prosent er investeringen så vidt lønnsom. Med 8 prosent er den ikke det, fordi pengene kunne gitt mer i et annet prosjekt med samme risiko. Valget av kalkulasjonsrente avgjør altså konklusjonen.

Kost-nytte i praksis

En kost-nytte-vurdering setter alle fordeler og ulemper ved et valg opp mot hverandre, også de som ikke står i regnskapet. Alternativkostnaden er en naturlig del av den. Spør deg selv: hva er det beste jeg kunne gjort med de samme pengene, timene eller lokalene?

For små bedrifter er tiden til eieren ofte den største alternativkostnaden. Timer brukt på bokføring og administrasjon kunne vært brukt på salg eller kundearbeid. Ser du dette sammen med budsjett og likviditetsbudsjett, får du et bedre grunnlag for å vurdere hva du bør gjøre selv og hva du bør sette bort.

Vil du vite hva det koster å sette bort regnskapet, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører og sammenligne med tiden du bruker i dag.