Faste og variable kostnader

Variable kostnader er kostnader som øker og synker i takt med hvor mye bedriften produserer eller selger. Faste kostnader påløper uansett aktivitet, i hvert fall på kort sikt. Skillet gjør det mulig å regne ut hva hvert salg bidrar med, og hvor mye du må selge for å gå i balanse.

Hva er variable kostnader?

En variabel kostnad følger volumet. Selger du dobbelt så mye, blir kostnaden omtrent dobbelt så stor. Selger du ingenting, blir den null.

Typiske variable kostnader:

• innkjøp av varer for videresalg
• råvarer og materialer
• frakt og emballasje til kunden
• provisjon til selgere
• betalingsgebyrer per transaksjon
• timelønn til innleid hjelp som bare brukes ved behov

Hva er faste kostnader?

En fast kostnad er den samme uansett hvor mye du selger innenfor en periode. Den må betales også i en måned uten salg.

Typiske faste kostnader:

• husleie og felleskostnader
• fastlønn til ansatte, med arbeidsgiveravgift og feriepenger
• forsikringer
• leasing og avskrivninger på utstyr
• regnskap, programvare og abonnementer
• renter på lån

Faste kostnader er ikke faste for alltid. Husleia kan forhandles og ansatte kan sies opp, men det tar tid. Derfor sier man at kostnadene er faste på kort sikt.

Trappetrinnskostnader og blandede kostnader

Noen kostnader passer ikke rent i noen av gruppene. En trappetrinnskostnad er fast opp til en viss kapasitet og hopper så til et nytt nivå. Et eksempel er et lager som rommer en viss mengde varer. Vokser du ut av det, må du leie et større, og husleia øker i ett hopp.

En blandet kostnad har både en fast og en variabel del, for eksempel et strømabonnement med fastledd og forbruk, eller en selger med fastlønn og provisjon. Del slike kostnader i en fast og en variabel del når du budsjetterer.

Regneeksempel

Et bakeri har faste kostnader på 60 000 kroner i måneden. Den variable kostnaden er 15 kroner per brød, og brødet selges for 35 kroner eks. mva.

	4 000 brød	8 000 brød
Faste kostnader	60 000 kr	60 000 kr
Variable kostnader (15 kr per brød)	60 000 kr	120 000 kr
Totale kostnader	120 000 kr	180 000 kr
Kostnad per brød	30,00 kr	22,50 kr

Når volumet dobles, øker de totale kostnadene med 50 prosent, mens kostnaden per brød faller. De faste kostnadene fordeles på flere enheter. Derfor gir stordrift ofte lavere enhetskostnad.

Hvert brød gir 35 − 15 = 20 kroner i dekningsbidrag. Bakeriet må selge 60 000 / 20 = 3 000 brød i måneden for å dekke de faste kostnadene. Les mer om dekningsbidrag og dekningspunkt.

Slik bruker du skillet

• Budsjett: Regn de variable kostnadene som prosent av omsetningen, og legg de faste inn måned for måned. Se hvordan du setter opp et budsjett.
• Prising: Prisen må minst dekke de variable kostnadene. Over tid må den også dekke de faste.
• Ekstra oppdrag: Har du ledig kapasitet, kan et oppdrag som bare dekker de variable kostnadene og litt til, likevel øke resultatet.
• Risiko: Høye faste kostnader gjør bedriften sårbar når salget faller. Variable kostnader gir mer fleksibilitet.

Faste utgifter og faste kostnader

Utgift og kostnad brukes ofte om hverandre, men betyr ikke helt det samme. En utgift oppstår når du kjøper noe, en kostnad når du bruker det opp. Kjøper du en varebil, er hele kjøpesummen en utgift med en gang, mens kostnaden fordeles over flere år gjennom avskrivninger. I likviditetsplanleggingen er det de faste utgiftene som teller, i resultatbudsjettet de faste kostnadene.

Faste og variable kostnader handler om hvordan kostnaden varierer med volumet. Et annet skille er om kostnaden kan knyttes til et bestemt produkt eller oppdrag. Det er forklart i artikkelen om direkte og indirekte kostnader.

Vil du ha et regnskap som viser faste og variable kostnader hver for seg, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører.