Direkte og indirekte kostnader

Direkte kostnader er kostnader du kan knytte direkte til ett bestemt produkt, prosjekt eller oppdrag, som materialer og arbeidstimer brukt på jobben. Indirekte kostnader er felleskostnader som hele bedriften har nytte av, som husleie, administrasjon og regnskap. For å vite hva et oppdrag egentlig koster, må du fordele de indirekte kostnadene i tillegg til de direkte.

Hva er direkte kostnader?

En direkte kostnad oppstår på grunn av ett bestemt produkt eller oppdrag og kan måles for det. Hadde du ikke tatt oppdraget, hadde kostnaden ikke kommet.

Eksempler på direkte kostnader:

• materialer og varer brukt i produktet
• lønn for timer som føres på et bestemt prosjekt
• underleverandører knyttet til ett oppdrag
• frakt og leie av utstyr til en bestemt jobb

Hva er indirekte kostnader?

En indirekte kostnad er felles for flere produkter eller oppdrag. Den kan ikke knyttes til ett av dem uten å fordele den etter en nøkkel.

Eksempler på indirekte kostnader:

• husleie, strøm og renhold i lokalene
• lønn til daglig leder, administrasjon og salg
• regnskap, revisjon og forsikringer
• programvare, telefon og IT
• avskrivninger på verktøy og kjøretøy som brukes på mange jobber

Indirekte kostnader kalles også felleskostnader eller overhead.

Direkte og indirekte kostnader er ikke det samme som variable og faste

Det er lett å tro at direkte betyr variabel og indirekte betyr fast, men skillene er forskjellige. Direkte og indirekte handler om hvem kostnaden kan knyttes til. Faste og variable handler om hvordan kostnaden endrer seg med volumet.

De fleste direkte kostnader er variable, og de fleste indirekte er faste. Men en maskin som bare brukes til ett produkt, er en direkte kostnad som er fast. Strøm til en produksjonshall som lager mange produkter, er en indirekte kostnad som varierer med produksjonen. Les mer om faste og variable kostnader.

Slik fordeler du indirekte kostnader

Den vanligste metoden i små bedrifter er en påslagskalkyle. Du regner de indirekte kostnadene i prosent av en direkte kostnad, ofte direkte lønn, og legger dette påslaget til hvert oppdrag.

Påslagsprosent = indirekte kostnader / fordelingsgrunnlag × 100

Fordelingsgrunnlaget bør være noe som henger sammen med hvor mye av fellesressursene oppdraget bruker. Arbeidstimer eller direkte lønn er vanlig for håndverkere og konsulenter. Varekostnad er vanlig for handelsbedrifter.

Regneeksempel

Et snekkerfirma har indirekte kostnader på 600 000 kroner i året og betaler 1 500 000 kroner i direkte lønn. Påslaget blir 600 000 / 1 500 000 = 40 prosent av direkte lønn.

Firmaet regner på et oppdrag:

Post	Beløp
Materialer	80 000 kr
Direkte lønn (120 timer × 450 kr)	54 000 kr
Sum direkte kostnader	134 000 kr
Indirekte kostnader (40 % av 54 000 kr)	21 600 kr
Selvkost	155 600 kr

Selvkost er hva oppdraget faktisk koster når alle kostnader er tatt med. Fakturerer firmaet 150 000 kroner eks. mva, dekker det de direkte kostnadene, men gir et lite tap når felleskostnadene er fordelt. Prisen bør ligge over selvkost for at oppdraget skal bidra til overskudd.

På større oppdrag som går over flere måneder, faktureres det ofte underveis i a konto-fakturaer. Da er det nyttig å følge opp direkte kostnader per prosjekt løpende, slik at du ser om du holder deg innenfor kalkylen.

Hvorfor skillet er nyttig

• Riktigere priser: Uten indirekte kostnader i kalkylen kan du vinne mange oppdrag uten å tjene penger.
• Lønnsomhet per oppdrag: Du ser hvilke typer jobber som gir mest igjen.
• Beslutninger på kort sikt: Ved ledig kapasitet kan et oppdrag som dekker de direkte kostnadene og gir et visst dekningsbidrag, likevel være verdt å ta, fordi de indirekte kostnadene kommer uansett.

Fordelingen av indirekte kostnader er alltid et anslag. Bruk en nøkkel som er enkel å forstå, og oppdater påslaget når kostnadene eller aktiviteten endrer seg.

Vil du ha prosjektregnskap som viser direkte kostnader og dekningsbidrag per oppdrag, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører.