Likviditetsgrad 1 og 2 – formel og tolkning

Likviditetsgrad måler forholdet mellom bedriftens omløpsmidler og kortsiktige gjeld. Likviditetsgrad 1 tar med alle omløpsmidler, mens likviditetsgrad 2 holder varelageret utenfor. Jo høyere tallet er, jo bedre er bedriften rustet til å betale regningene som forfaller det neste året.

Likviditetsgrad 1 formel

Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld

Omløpsmidler er eiendeler som skal brukes eller gjøres om til penger innen ett år: varelager, kundefordringer, andre kortsiktige fordringer og bankinnskudd. Kortsiktig gjeld er gjeld som forfaller innen ett år: leverandørgjeld, skyldig mva, skattetrekk og arbeidsgiveravgift, betalbar skatt, kassekreditt og neste års avdrag på lån.

En tradisjonell tommelfingerregel er at likviditetsgrad 1 bør være over 2. Mange sunne bedrifter ligger lavere, særlig i bransjer med raskt varekretsløp og kontantsalg.

Likviditetsgrad 2 formel

Likviditetsgrad 2 = (omløpsmidler − varelager) / kortsiktig gjeld

Varelageret trekkes ut fordi det kan ta tid å selge varene, og fordi verdien er mer usikker enn for penger og fordringer. Likviditetsgrad 2 er derfor et strengere mål. Tommelfingerregelen er at den bør være over 1, altså at de mest likvide eiendelene alene dekker den kortsiktige gjelden.

Regneeksempel

Et lite handelsselskap har denne balansen ved årsslutt:

Eiendeler	Beløp	Egenkapital og gjeld	Beløp
Anleggsmidler	1 100 000 kr	Egenkapital	800 000 kr
Varelager	350 000 kr	Langsiktig gjeld	700 000 kr
Kundefordringer	400 000 kr	Kortsiktig gjeld	500 000 kr
Bankinnskudd	150 000 kr
Sum	2 000 000 kr	Sum	2 000 000 kr

Omløpsmidlene er 350 000 + 400 000 + 150 000 = 900 000 kroner.

• Likviditetsgrad 1 = 900 000 / 500 000 = 1,8
• Likviditetsgrad 2 = (900 000 − 350 000) / 500 000 = 550 000 / 500 000 = 1,1

Selskapet ligger litt under tommelfingerregelen for likviditetsgrad 1, men over 1 på likviditetsgrad 2. Det tyder på at betalingsevnen er grei, så lenge kundene betaler som avtalt.

Slik tolker du likviditetsgraden

Tallet sier noe om situasjonen på balansedagen, ikke om hva som skjer de neste månedene. Noen ting å passe på:

• Sammenlign over tid. En likviditetsgrad som faller år for år, er et tydeligere signal enn ett enkelt tall.
• Sammenlign med bransjen. En butikk med stort lager vil naturlig ha høyere likviditetsgrad 1 enn et konsulentselskap.
• Se på kvaliteten. Gamle kundefordringer som kanskje aldri blir betalt, eller ukurante varer, gir en for høy likviditetsgrad.
• Høyt er ikke alltid bra. Mye penger i lager og fordringer kan bety at kapital ligger ubrukt.

For å se framover trenger du et likviditetsbudsjett. Les mer om likviditet og hvordan du styrer den.

Gjeldsgrad, rentedekningsgrad og finansieringsgrad 1

Likviditetsgraden brukes ofte sammen med noen andre nøkkeltall som sier noe om hvordan bedriften er finansiert. Med tallene fra eksempelet:

• Gjeldsgrad = gjeld / egenkapital. Her (700 000 + 500 000) / 800 000 = 1,5. Bedriften har 1,50 kroner i gjeld for hver krone egenkapital.
• Rentedekningsgrad = (resultat før skatt + rentekostnader) / rentekostnader. Med 250 000 kroner i resultat før skatt og 50 000 kroner i rentekostnader blir den 300 000 / 50 000 = 6. Driften tjener seks ganger det rentene koster.
• Finansieringsgrad 1 = anleggsmidler / (egenkapital + langsiktig gjeld). Her 1 100 000 / 1 500 000 = 0,73. Tallet bør være under 1, slik at anleggsmidlene er finansiert med langsiktig kapital.

Når finansieringsgrad 1 er under 1, betyr det at en del av den langsiktige kapitalen også finansierer omløpsmidler. Den delen er bedriftens arbeidskapital, her 400 000 kroner.

Vil du at regnskapet skal vise slike nøkkeltall hver måned, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører som setter opp rapporteringen.