Utbytte fra AS – regler og fremgangsmåte

Utbytte er en utdeling av selskapets overskudd til aksjonærene. Et aksjeselskap kan bare dele ut utbytte av fri egenkapital, og selskapet må ha forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen. Det er generalforsamlingen som vedtar utbyttet, etter forslag fra styret.

Hva betyr utbytte

Når et aksjeselskap går med overskudd, blir pengene stående i selskapet. Eierne har ikke automatisk rett til dem. For å få pengene over i eget navn, må aksjonærene enten ta ut lønn, ta ut utbytte eller selge aksjene.

Utbytte er ikke betaling for arbeid. Det gir derfor ikke arbeidsgiveravgift, men det gir heller ikke pensjonsopptjening eller rett til sykepenger. Mange eiere kombinerer lønn og utbytte av den grunn.

Hvor mye utbytte kan selskapet dele ut

Reglene står i aksjeloven § 8-1. Utgangspunktet er det siste godkjente årsregnskapet. Selskapet kan dele ut så mye at nettoeiendelene fortsatt dekker aksjekapitalen og annen bundet egenkapital.

Fra det beløpet skal du trekke fra:

• lån og sikkerhetsstillelser til aksjonærer og nærstående som er gitt etter reglene i aksjeloven §§ 8-7 til 8-10
• andre utdelinger og disposisjoner etter balansedagen som reduserer den frie egenkapitalen

I tillegg kommer en skjønnsmessig vurdering. Etter utdelingen skal selskapet ha en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten. Les mer om hva som regnes som fri og bundet egenkapital.

Regneeksempel

Et AS har dette i siste godkjente årsregnskap:

Post	Beløp
Aksjekapital	30 000 kr
Annen egenkapital	620 000 kr
Sum egenkapital	650 000 kr
Lån til aksjonær	80 000 kr

Fri egenkapital er 620 000 kroner. Lånet til aksjonæren skal trekkes fra, slik at selskapet etter § 8-1 kan dele ut inntil 540 000 kroner.

Har selskapet bare 200 000 kroner på konto og store leverandørforpliktelser de neste månedene, er det likevel ikke forsvarlig å dele ut hele beløpet. Styret må vurdere hva selskapet trenger for å betale sine forpliktelser når de forfaller.

Hvordan ta ut utbytte fra eget AS

Fremgangsmåten er den samme om du eier selskapet alene eller sammen med andre.

1. Årsregnskapet må være fastsatt. Ordinært utbytte vedtas normalt på den ordinære generalforsamlingen, som skal holdes innen seks måneder etter regnskapsårets slutt.
2. Styret vurderer og foreslår. Styret beregner hvor mye som kan deles ut, vurderer egenkapital og likviditet, og foreslår et beløp.
3. Generalforsamlingen vedtar. Generalforsamlingen kan ikke vedta et høyere utbytte enn styret har foreslått eller godtar. Vedtaket føres i protokollen.
4. Bokfør utbyttet. Vedtatt utbytte føres mot annen egenkapital og som gjeld til aksjonærene frem til det er betalt.
5. Betal ut. Utbyttet overføres til aksjonærenes konto, fordelt etter eierandel.
6. Rapporter. Utbytte skal med i aksjonærregisteroppgaven, som leveres innen 31. januar året etter. Opplysningene brukes til å forhåndsutfylle aksjonærenes skattemelding.

Er du eneste aksjonær og eneste styremedlem, kan generalforsamlingen holdes ved at du signerer en protokoll. Det må likevel lages skriftlig dokumentasjon.

Tilleggsutbytte

Tilleggsutbytte, også kalt ekstraordinært utbytte, er utbytte som vedtas på et annet tidspunkt enn den ordinære generalforsamlingen. Det finnes tre måter å gjøre det på:

• Ekstraordinær generalforsamling kan vedta utbytte basert på det siste godkjente årsregnskapet.
• Styrefullmakt. Etter at årsregnskapet er godkjent, kan generalforsamlingen gi styret fullmakt til å vedta utbytte. Fullmakten gjelder til neste ordinære generalforsamling, og den må registreres i Foretaksregisteret før styret kan bruke den.
• Mellombalanse. Etter aksjeloven § 8-2 a kan utbyttet baseres på en mellombalanse med balansedag høyst seks måneder før vedtaket. Mellombalansen må revideres hvis selskapet har revisor, og den må registreres i Regnskapsregisteret før utbyttet kan betales.

Mellombalanse er aktuelt når selskapet har tjent mye i inneværende år, men den frie egenkapitalen i fjorårets regnskap er for liten.

Skjevdeling av utbytte

Hovedregelen er at alle aksjer gir lik rett til utbytte. Skjevdeling betyr at noen aksjonærer får mer enn eierandelen tilsier.

Selskapsrettslig kan skjevdeling skje enten gjennom ulike aksjeklasser i vedtektene, eller ved at de aksjonærene som får mindre, samtykker. Skatterettslig er det mer usikkert. Skatteetaten kan vurdere om et skjevdelt utbytte i realiteten er lønn for arbeid eller en gave mellom aksjonærene, og det kan gi en annen beskatning enn planlagt. Skjevdeling bør derfor planlegges med rådgiver.

Skatt på utbytte

For personlige aksjonærer multipliseres utbyttet med en oppjusteringsfaktor på 1,72 i 2026, og deretter beskattes det med 22 prosent. Den effektive satsen blir 37,84 prosent. Et skjermingsfradrag gjør at en del av utbyttet kan tas ut skattefritt. Detaljene er forklart i artikkelen om skatt på utbytte.

Eies aksjene gjennom et holdingselskap, gjelder fritaksmetoden. Da er bare 3 prosent av utbyttet skattepliktig for holdingselskapet, som gir en effektiv skatt på 0,66 prosent. Pengene kan så investeres videre før du tar dem ut privat.

Utbytte eller lønn

For eiere av små aksjeselskap er spørsmålet ofte om pengene skal tas ut som lønn eller utbytte. Lønn gir fradrag i selskapet, men utløser arbeidsgiveravgift, trygdeavgift og trinnskatt. Utbytte gir ikke fradrag i selskapet, og det beskattes etter at selskapet har betalt 22 prosent skatt.

Samlet skatt blir ofte omtrent den samme ved høye uttak. Forskjellen ligger i rettighetene. Lønn gir pensjonsopptjening, sykepenger og foreldrepenger, mens utbytte ikke gir noe av dette. Mange velger derfor en lønn som dekker de viktigste trygderettighetene, og tar resten som utbytte når selskapet har fri egenkapital.

Ulovlig utbytte

Deles det ut mer enn aksjeloven tillater, er utdelingen ulovlig. Mottakeren må betale pengene tilbake, med mindre mottakeren verken forsto eller burde forstått at utdelingen var ulovlig. En eneeier som også sitter i styret, vil sjelden nå frem med at feilen var ukjent. Styremedlemmer kan i tillegg bli erstatningsansvarlige.

Typiske feil er utbytte uten godkjent årsregnskap, utbytte som ikke tar hensyn til lån til aksjonærer, og utbetaling før vedtaket er protokollført.

Få hjelp med utbytte

Utbytte krever at både regnskapet, protokollen og rapporteringen henger sammen. En regnskapsfører kan beregne den frie egenkapitalen, sette opp protokollen og sørge for at aksjonærregisteroppgaven blir riktig. Du kan få tilbud fra en autorisert regnskapsfører som kjenner små aksjeselskap.