Skatt på utbytte og aksjonærmodellen

Utbytte du som privatperson får fra et aksjeselskap, skattlegges etter aksjonærmodellen. I 2026 ganges utbyttet med 1,72 før det skattlegges med 22 prosent, noe som gir en effektiv utbytteskatt på 37,84 prosent. Den delen av utbyttet som tilsvarer skjermingsfradraget, er skattefri.

Slik fungerer aksjonærmodellen

Aksjonærmodellen skal sørge for at overskudd som tas ut av et aksjeselskap, beskattes omtrent like hardt som lønn. Overskuddet skattlegges først i selskapet med 22 prosent selskapsskatt. Når resten deles ut som utbytte til en personlig aksjonær, skattlegges det på nytt hos aksjonæren.

Skatten hos aksjonæren beregnes i tre steg:

1. Du trekker skjermingsfradraget fra utbyttet.
2. Det som er igjen, ganges med oppjusteringsfaktoren, som er 1,72 for 2026.
3. Det oppjusterte beløpet skattlegges som alminnelig inntekt med 22 prosent.

22 prosent av 1,72 gir 37,84 prosent. Skatteetaten beregner dette automatisk ut fra aksjonærregisteroppgaven, og du kan ikke endre selve beregningen i skattemeldingen. Det du kan påvirke, er at inngangsverdi og antall aksjer er riktig registrert.

Utbytteskatt 2026 – regneeksempel

Du eier alle aksjene i et AS. Du betalte 100 000 kroner for aksjene da selskapet ble stiftet, og i 2026 deler selskapet ut 200 000 kroner i utbytte til deg. Vi bruker skjermingsrenten for 2025 på 3,6 prosent som illustrasjon, siden satsen for 2026 først fastsettes i januar 2027.

• Utbytte: 200 000 kr
• Skjermingsfradrag: 100 000 × 3,6 % = 3 600 kr
• Skattepliktig utbytte før oppjustering: 196 400 kr
• Oppjustert beløp: 196 400 × 1,72 = 337 808 kr
• Skatt: 337 808 × 22 % = 74 318 kr

Du sitter igjen med om lag 125 700 kroner. Effektiv skatt på dette utbyttet blir litt over 37 prosent fordi skjermingsfradraget gjør en liten del skattefri.

Ser du på hele veien fra overskudd i selskapet til penger på din konto, blir samlet skatt rundt 51,5 prosent. Selskapet betaler 22 prosent av overskuddet, og du betaler 37,84 prosent av de resterende 78 prosentene.

Skjermingsrente 2026 og skjermingsfradrag

Skjermingsfradraget skal gjøre en avkastning tilsvarende en risikofri rente skattefri. Det beregnes ved å gange skjermingsgrunnlaget, som i hovedsak er det du betalte for aksjene, med skjermingsrenten.

Skjermingsrenten fastsettes av Skatteetaten i januar året etter inntektsåret, basert på gjennomsnittlig rente på tremåneders statskasseveksler. For 2025 ble den 3,6 prosent. Skjermingsrenten for 2026 blir altså kjent i januar 2027.

Noen viktige regler:

• Det er den som eier aksjen 31. desember, som får skjermingsfradraget for hele året.
• Skjerming du ikke bruker fordi utbyttet er lavt, kan fremføres til senere år og legges til skjermingsgrunnlaget.
• Skjermingsfradraget kan bare redusere skatten på utbytte og aksjegevinst, ikke gi fradrag mot annen inntekt.

I et typisk lite AS med 30 000 kroner i aksjekapital blir skjermingsfradraget bare noen få hundrelapper. Det er først ved store innskudd eller kjøpte aksjer at skjermingen betyr mye. Les mer om beregningen i artikkelen om skjermingsfradrag.

Utbytte til holdingselskap og fritaksmetoden

Eier du aksjene gjennom et eget holdingselskap, gjelder fritaksmetoden. Utbytte fra driftsselskapet til holdingselskapet er i hovedsak skattefritt. Er holdingselskapet ikke i konsern med driftsselskapet, skal 3 prosent av utbyttet tas med som inntekt, slik at den effektive skatten blir 0,66 prosent.

Det betyr at du ikke slipper skatten, men utsetter den. Først når pengene tas ut av holdingselskapet til deg personlig, betaler du utbytteskatt. I mellomtiden kan pengene investeres videre fra holdingselskapet. Les mer om fritaksmetoden og når det lønner seg å opprette et holdingselskap.

Kan du unngå skatt på utbytte?

Lovlige måter å redusere eller utsette utbytteskatten på handler stort sett om timing og eierstruktur:

• Holdingselskap utsetter skatten så lenge pengene blir i selskapsstrukturen.
• Skjermingsfradraget gjør en del av utbyttet skattefritt, og ubenyttet skjerming kan spares.
• Lønn i stedet for utbytte kan lønne seg i noen tilfeller, for eksempel for å opptjene pensjon og sykepengerettigheter. Lønn gir arbeidsgiveravgift, men selskapet får fradrag for lønnskostnaden.

Lån fra selskapet til aksjonæren er derimot ingen vei rundt utbytteskatten. Slike lån skattlegges som utbytte når de gis. Det samme gjelder verdier du tar ut av selskapet uten at det er vedtatt utbytte, som privat bruk av selskapets eiendeler.

Krav til selskapet før utbytte kan deles ut

Før skatten blir et tema, må utbyttet være lovlig. Utbytte vedtas av generalforsamlingen, normalt på grunnlag av siste godkjente årsregnskap. Selskapet må ha fri egenkapital og forsvarlig egenkapital og likviditet også etter utdelingen. Disse reglene er forklart i artikkelen om utbytte.

Selskapet rapporterer utbyttet i aksjonærregisteroppgaven innen 31. januar året etter. Opplysningene går videre til aksjonærens skattemelding. Feil i inngangsverdi eller aksjeantall i oppgaven gir feil skjerming, så det er verdt å sjekke tallene hvert år.

Slik betales skatten på utbytte

For personlige aksjonærer trekkes det ikke skatt når utbyttet utbetales. Skatten beregnes først i skatteoppgjøret året etter. Tar du ut et stort utbytte uten å endre skattekortet, får du derfor restskatt.

Det enkleste er å oppdatere skattekortet hos Skatteetaten med forventet utbytte så snart utbyttet er vedtatt. Da betaler du skatten gjennom forskuddsskatten i løpet av året og slipper renter på restskatten. Gjelder det store beløp, kan du også betale inn ekstra forskuddsskatt før årsskiftet.

Selskapsskatten kommer først

Utbytteskatten er bare den ene halvdelen av skatten på et overskudd. Hvordan selskapet selv skattlegges, med fradrag, forskuddsskatt og skattemelding, forklarer vi i artikkelen om skatt i aksjeselskap.

Få hjelp med utbytte og lønn

Hvor mye du bør ta ut som lønn og hvor mye som utbytte, avhenger av inntekten din, behovet for pensjon og selskapets økonomi. En regnskapsfører kan regne på alternativene og sørge for at utbyttet vedtas og rapporteres riktig. Vil du ha hjelp, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører.