Fritaksmetoden – skattefritt aksjesalg i AS

Fritaksmetoden er en regel i skatteloven som gjør at aksjeselskaper ikke betaler skatt av gevinst ved salg av aksjer, og bare en liten skatt av utbytte. Tap på aksjer gir heller ikke fradrag. Regelen gjelder bare når eieren er et selskap, ikke når du eier aksjene privat.

Hva er fritaksmetoden?

Uten fritaksmetoden ville det samme overskuddet blitt skattlagt flere ganger når det flyttes mellom selskaper. Et driftsselskap betaler 22 prosent skatt av overskuddet. Hvis morselskapet også skulle betalt full skatt av utbyttet, og eieren deretter utbytteskatt, ville kjedeeie bli svært dyrt.

Fritaksmetoden løser dette. Skatten betales i selskapet som tjener pengene og hos personen som til slutt tar dem ut, men ikke i leddene imellom. Reglene står i skatteloven § 2-38.

Fritaksmetoden og skatt på utbytte

Utbytte fra et annet aksjeselskap er i utgangspunktet skattefritt for selskapet som mottar det. Det er likevel én justering: 3 prosent av utbyttet skal tas med som skattepliktig inntekt. Med 22 prosent selskapsskatt gir det en effektiv skatt på 0,66 prosent.

Sjablongregelen gjelder ikke når mottakeren og selskapet som deler ut, er i samme konsern. Det krever at morselskapet eier mer enn 90 prosent av aksjene og har mer enn 90 prosent av stemmene. Da er utbyttet helt skattefritt.

Regneeksempel

Et holdingselskap mottar 1 000 000 kroner i utbytte fra et driftsselskap det eier 60 prosent av.

Post	Beløp
Mottatt utbytte	1 000 000 kr
Skattepliktig andel (3 %)	30 000 kr
Skatt (22 %)	6 600 kr

Hadde holdingselskapet eid over 90 prosent, ville skatten vært 0 kroner. Hvis aksjonæren eide aksjene direkte og tok ut det samme beløpet, ville utbytteskatten blitt langt høyere. Se skatt på utbytte for satsene for personlige aksjonærer.

Fritaksmetoden ved salg av aksjer

Gevinst ved salg av aksjer er fullt skattefri for selskapet. Det gjelder uansett hvor stor eierandel selskapet har, og uansett hvor lenge aksjene er eid, så lenge selskapet er hjemmehørende i Norge eller et annet EØS-land og ikke er i et lavskatteland.

Det betyr også at tap ved salg ikke gir fradrag. Et holdingselskap som taper på en investering, kan altså ikke bruke tapet mot annen inntekt.

Hvem omfattes av fritaksmetoden?

Fritaksmetoden gjelder blant annet:

• aksjeselskap og allmennaksjeselskap
• samvirkeforetak
• verdipapirfond
• stiftelser og foreninger
• tilsvarende selskaper hjemmehørende i utlandet

Personer som eier aksjer direkte, er ikke omfattet. De betaler skatt av gevinst og utbytte etter aksjonærmodellen. Det er derfor mange etablerer et holdingselskap mellom seg selv og driftsselskapet.

Unntak fra fritaksmetoden

Noen aksjeinntekter faller utenfor, og blir skattlagt som vanlig inntekt med 22 prosent:

• Lavskatteland utenfor EØS. Inntekter på aksjer i selskaper i lavskatteland utenfor EØS er ikke omfattet.
• Lavskatteland i EØS. Selskapet må være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet for at fritaket skal gjelde.
• Andre land utenfor EØS. Selskapet må ha eid minst 10 prosent av kapitalen og stemmene sammenhengende i minst to år.
• Boligselskap. Gevinst og tap på andeler i boligselskap er ikke omfattet.

Er du usikker på om en utenlandsk investering kvalifiserer, bør du få det vurdert før du investerer.

Fritaksmetoden og konsern

I et konsern spiller fritaksmetoden sammen med reglene om konsernbidrag. Konsernbidrag lar selskaper i samme konsern utjevne overskudd og underskudd, mens fritaksmetoden gjør at utbytte kan flyttes oppover uten skatt. Hvordan dette fungerer i praksis, er forklart i artikkelen om konsern.

Hovedreglene for selskapsskatt og forholdet mellom aksjeselskap og eier står i skatteloven. Planlegger du salg av aksjer, omorganisering eller etablering av holdingselskap, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører som kan regne på løsningen for deg.