Aksjonærregisteroppgaven – frist og utfylling

Aksjonærregisteroppgaven (RF-1086) er en årlig oppgave der aksjeselskapet rapporterer hvem som eier aksjene, og hva som har skjedd med aksjene og aksjekapitalen i løpet av året. Fristen er 31. januar året etter inntektsåret. Oppgaven for 2026 skal altså leveres innen 31. januar 2027.

Opplysningene havner i Skatteetatens aksjonærregister. Derfra blir de forhåndsutfylt i aksjonærenes skattemelding, som utbytte, gevinst, tap og formuesverdi.

Hvem må levere aksjonærregisteroppgaven?

Plikten gjelder alle norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, i tillegg til sparebanker med egenkapitalbevis. Den gjelder hvert år, også når ingenting har endret seg siden året før.

Det finnes to unntak. Selskaper der Euronext VPS leverer oppgaven, er fritatt. Det samme gjelder boligaksjeselskaper.

Et nystiftet AS skal levere for det første året, selv om selskapet ble stiftet sent på høsten og ikke har hatt aktivitet.

Hva skal oppgaven inneholde?

Oppgaven gir et bilde av selskapets aksjer ved inngangen og utgangen av året, og av alt som har skjedd i mellomtiden. Typiske opplysninger er:

• Aksjekapital, antall aksjer og pålydende, og innbetalt overkurs
• Hver aksjonær med fødselsnummer eller organisasjonsnummer, og antall aksjer per 1. januar og 31. desember
• Kjøp, salg, gaver og arv av aksjer, med dato og vederlag
• Kapitalforhøyelser, kapitalnedsettelser, splitt og spleis
• Utbytte som er utdelt, med vedtaksdato og beløp per aksjonær
• Tilbakebetaling av innbetalt kapital

Grunnlaget for oppgaven er selskapets egen oversikt over eierne. Den er det styret som fører i aksjeeierboken. Er aksjeeierboken oppdatert gjennom året, er aksjonærregisteroppgaven i hovedsak en overføring av de samme opplysningene.

Utbytte og innbetalt kapital

To felter skaper flest spørsmål. Det første er utbytte. Det som rapporteres her, blir forhåndsutfylt hos aksjonæren og skattlagt. Har selskapet delt ut utbytte, må beløp og dato stemme med generalforsamlingsprotokollen.

Det andre er innbetalt aksjekapital og overkurs. Dette er kapitalen aksjonærene har skutt inn, og som senere kan betales tilbake uten utbytteskatt. Feil her kan gjøre at en tilbakebetaling blir behandlet som skattepliktig utbytte, eller omvendt.

Slik leverer du aksjonærregisteroppgaven i 2026

Fra juni 2026 er det ikke lenger mulig å levere oppgaven i Altinn eller på papir. Den må sendes fra et sluttbrukersystem, det vil si et regnskapsprogram eller et annet system som har integrasjon mot Skatteetaten. Endringen gjelder også korrigeringer for 2025 og tidligere år.

De fleste systemer som brukes til skattemeldingen for AS, støtter også aksjonærregisteroppgaven. Bruker du regnskapsfører, er det som regel regnskapsføreren som leverer, men selskapet må gi regnskapsføreren eller systemet tilgang i Altinn.

Slik går du fram:

1. Hent fram aksjeeierboken og fjorårets oppgave.
2. Kontroller at inngående beholdning per 1. januar stemmer med utgående beholdning året før.
3. Registrer alle transaksjoner i løpet av året med riktig dato.
4. Legg inn utbytte og eventuell tilbakebetaling av kapital.
5. Send inn, og sjekk at oppgaven får status som godkjent.

Systemet gir tilbakemelding når oppgaven er mottatt. Får du feilmeldinger eller avvik, retter du dem og sender på nytt.

Formuesverdi på aksjer

«Formuesverdi aksjer» er et vanlig søk i januar, og henger sammen med denne oppgaven. For aksjer som ikke er børsnotert, beregnes formuesverdien ut fra selskapets samlede skattemessige formuesverdi, fordelt på antall aksjer. Selskapet oppgir formuesverdien i skattemeldingen for aksjeselskap, og Skatteetaten kobler den mot aksjonærene.

Aksjonæren får deretter en verdsettelsesrabatt. For 2026 verdsettes aksjer til 80 prosent av verdien, altså en rabatt på 20 prosent. Formuesverdien for inntektsåret tar som hovedregel utgangspunkt i selskapets verdi per 1. januar samme år, men kapitalendringer i løpet av året kan endre dette.

Hva skjer hvis du leverer for sent eller feil?

Leveres oppgaven ikke innen fristen, ilegger Skatteetaten tvangsmulkt. Mulkten løper til oppgaven er levert.

Konsekvensene for aksjonærene kan være vel så store. Er oppgaven ikke godkjent, kan Skatteetaten ikke lage aksjonærenes aksjeoppgave. Da må hver aksjonær selv beregne og føre inn utbytte, gevinst og formue i skattemeldingen.

Oppdager du feil etter at oppgaven er levert, sender du en korrigert oppgave fra sluttbrukersystemet. Korriger så tidlig som mulig, helst før aksjonærenes skattemelding er ferdig.

Eksempel: et lite AS med utbytte og aksjesalg

Ola Konsult AS har en aksjekapital på 30 000 kroner fordelt på 100 aksjer. Ved inngangen til 2026 eier Ola alle aksjene. I mai vedtar generalforsamlingen et utbytte på 200 000 kroner. I september selger Ola 20 aksjer til en ny medeier for 80 000 kroner.

Oppgaven for 2026 må da vise:

• Ola med 100 aksjer per 1. januar og 80 aksjer per 31. desember
• Den nye medeieren med 0 aksjer per 1. januar og 20 aksjer per 31. desember
• Salget av 20 aksjer med dato og vederlag på 80 000 kroner
• Utbyttet på 200 000 kroner med vedtaksdato, fordelt på eierne på utbyttetidspunktet

Siden Ola eide alle aksjene i mai, får han hele utbyttet. Salget gir ham en gevinst eller et tap som Skatteetaten beregner ut fra inngangsverdien, og som blir forhåndsutfylt i skattemeldingen hans.

Vanlige feil i aksjonærregisteroppgaven

• Feil dato på utbytte. Utbyttet fordeles på dem som eide aksjene da det ble vedtatt. Feil dato kan gi utbytte til feil person.
• Glemt transaksjon. Gaver og arv av aksjer skal også rapporteres, ikke bare salg.
• Avvik mot fjoråret. Inngående beholdning må stemme med utgående beholdning året før.
• Feil innbetalt kapital. Kapitalnedsettelser og tilbakebetalinger må føres riktig, ellers blir skatten feil for aksjonærene.
• Ingen oppgave fordi «ingenting har skjedd». Oppgaven skal leveres hvert år.

Aksjeoppgaven – det aksjonæren mottar

Aksjeoppgaven er det aksjonærene får fra Skatteetaten, basert på det selskapet har rapportert. Den viser antall aksjer, formuesverdi, utbytte og eventuelle gevinster og tap. Opplysningene er forhåndsutfylt i aksjonærens skattemelding.

Eier du aksjene gjennom et holdingselskap, går aksjeoppgaven til holdingselskapet, og verdiene skal inn i holdingselskapets skattemelding.

Frister du bør ha oversikt over

Aksjonærregisteroppgaven er bare én av flere frister for et AS i begynnelsen av året. Skattemeldingen, årsregnskapet og forskuddsskatten følger etter. Se den samlede oversikten over regnskapsfrister.

Mange små AS lar regnskapsføreren ta oppgaven sammen med årsoppgjøret, fordi opplysningene henger tett sammen. Har selskapet hatt eierskifter, emisjoner eller utbytte i løpet av året, kan det lønne seg å få hjelp fra en autorisert regnskapsfører.