Resultatregnskap – oppstilling og forklaring

Resultatregnskapet er oppstillingen som viser bedriftens inntekter og kostnader for en periode, og om den gikk med overskudd eller underskudd. Det deles i en driftsdel og en finansdel, og ender i årsresultatet. Sammen med balansen og notene utgjør resultatregnskapet årsregnskapet.

Hva er resultatregnskap

Resultatregnskapet måler hva bedriften har tjent i en periode, vanligvis et kalenderår. Det bygger på opptjeningsprinsippet: Inntekter føres når de er opptjent og kostnader når de hører til inntektene, ikke når pengene kommer inn eller går ut. Et godt resultat betyr derfor ikke nødvendigvis at det er mye penger på konto.

Balansen viser stillingen på én dato, mens resultatregnskapet viser bevegelsen gjennom året. Årsresultatet øker eller reduserer egenkapitalen i balansen.

Oppstilling av resultatregnskapet

Regnskapsloven § 6-1 gir oppstillingsplanen for et resultatregnskap etter art, som er det vanlige i små bedrifter. Her er den i forenklet form med eksempeltall for et lite aksjeselskap:

Post	Beløp
Salgsinntekt	4 200 000 kr
Annen driftsinntekt	50 000 kr
Sum driftsinntekter	4 250 000 kr
Varekostnad	−1 600 000 kr
Lønnskostnad	−1 400 000 kr
Avskrivning på driftsmidler	−120 000 kr
Annen driftskostnad	−630 000 kr
Driftsresultat	500 000 kr
Annen finansinntekt	10 000 kr
Annen finanskostnad	−30 000 kr
Resultat før skattekostnad	480 000 kr
Skattekostnad	−105 600 kr
Årsresultat	374 400 kr

Skattekostnaden i eksempelet er 22 prosent av resultatet før skatt. I praksis avviker den ofte, fordi noen kostnader ikke gir fradrag og fordi skattekostnaden også omfatter endring i utsatt skatt.

Den fullstendige oppstillingsplanen har flere linjer, blant annet for beholdningsendringer, nedskrivninger og inntekter fra datterselskap. Poster som ikke er aktuelle, sløyfes. Regnskapsloven § 6-1a gir også adgang til å stille opp resultatregnskapet etter funksjon, med kostnadene fordelt på for eksempel produksjon, salg og administrasjon.

Driftsdel og finansdel

Driftsresultatet viser hva kjernevirksomheten tjener, før renter og skatt. Det er det tallet som best viser om selve driften er lønnsom. Mer om nøkkeltallet står i artikkelen om driftsresultat.

Finansinntekter og finanskostnader

Finansposter er inntekter og kostnader som kommer fra plassering og lån av penger, ikke fra salg av varer og tjenester. Finansinntekter er for eksempel renter på bankinnskudd, utbytte og gevinst på aksjer, og agiogevinst ved valutakursendringer. Finanskostnader er særlig renter på lån og tap på finansielle investeringer.

Holdingselskaper har ofte nesten bare finansposter, fordi inntektene kommer som utbytte fra datterselskaper.

Resultatmargin

Resultatmarginen viser hvor mye som er igjen av hver krone i omsetning. Den regnes som resultat før skattekostnad delt på driftsinntekter.

I eksempelet blir det 480 000 / 4 250 000 = 11,3 prosent. Selskapet sitter igjen med drøyt 11 øre per krone i salg før skatt. Marginen bør sammenlignes med tidligere år og med andre bedrifter i samme bransje, fordi normalnivået varierer mye.

Resultatbudsjett

Et resultatbudsjett settes opp med de samme postene som resultatregnskapet, men for et år som ikke har skjedd ennå. Når budsjett og regnskap har samme oppstilling, kan du sammenligne dem linje for linje gjennom året og se hvor avvikene oppstår. Fremgangsmåten er forklart i artikkelen om budsjett.

Resultatregnskap i enkeltpersonforetak

Et enkeltpersonforetak uten regnskapsplikt lager ikke et formelt årsregnskap, men næringsspesifikasjonen i skattemeldingen er i praksis et resultatregnskap. Den viktigste forskjellen er at det ikke er noen skattekostnad i foretakets tall, fordi eieren skattlegges personlig. Det samme gjelder lønn til eieren, som ikke er en kostnad i foretaket.

Krav til innsending og frister står i artikkelen om årsregnskap. Vil du ha hjelp til å sette opp og forstå resultatregnskapet, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører.