Gjeld

Gjeld er forpliktelsene bedriften har overfor andre, og som skal gjøres opp med penger, varer eller tjenester. Det kan være lån i banken, ubetalte fakturaer fra leverandører, skyldig mva og skatt, feriepenger til de ansatte og utbytte som er vedtatt, men ikke betalt. Gjelden står på passivasiden i balansen, sammen med egenkapitalen.

I balansen deles gjelden i to hovedgrupper:

• Kortsiktig gjeld forfaller innen ett år. Eksempler er leverandørgjeld, skyldig mva, skattetrekk, arbeidsgiveravgift, skyldige feriepenger og kassekreditt.
• Langsiktig gjeld forfaller senere enn ett år. Typisk er banklån, lån fra eiere og pantelån på eiendom. Avdragene som forfaller neste år, kan skilles ut som kortsiktig.

Et eksempel: Et lite AS har et banklån på 400 000 kroner med avdrag på 80 000 kroner i året, 60 000 kroner i leverandørgjeld og 40 000 kroner i skyldig mva. Samlet gjeld er 500 000 kroner. Leverandørgjelden og mvaen er kortsiktig, mens banklånet er langsiktig gjeld.

Forholdet mellom gjeld og egenkapital sier mye om hvor solid bedriften er. Nøkkeltall som gjeldsgrad og egenkapitalandel brukes av banker og leverandører når de vurderer kreditt. Mye kortsiktig gjeld i forhold til omløpsmidlene kan bety at bedriften får problemer med å betale regningene i tide.

I et aksjeselskap hefter eierne ikke for gjelden, men styret må passe på at egenkapitalen og likviditeten er forsvarlig. Les mer om oppstillingen i artikkelen om balansen i regnskapet.