Kassekreditt

Kassekreditt er et rammelån knyttet til en bankkonto, der bedriften kan trekke inntil en avtalt grense og bare betaler renter av det som faktisk er brukt. Kontoen kan gå i minus opp til rammen, og innbetalinger reduserer trekket automatisk. Kassekreditten brukes til å dekke svingninger i likviditeten, for eksempel når varelageret må fylles opp før høysesongen, eller når kundene betaler sent.

I tillegg til renter tar bankene vanligvis en provisjon av selve rammen, enten den brukes eller ikke, og ofte et etableringsgebyr. Banken krever som regel sikkerhet, typisk pant i kundefordringer og varelager, og for små aksjeselskaper ofte personlig kausjon fra eieren.

Eksempel: Et AS har en kassekreditt med ramme på 500 000 kroner. Gjennom et kvartal er det gjennomsnittlige trekket 200 000 kroner. Selskapet betaler renter av 200 000 kroner, men rammeprovisjon av hele 500 000 kroner.

I regnskapet føres et trekk på kassekreditten som kortsiktig gjeld, ikke som negativ bankbeholdning. Renter og provisjon føres som finanskostnader.

Kassekreditt egner seg dårlig til å finansiere varige investeringer som maskiner og biler. Det binder opp rammen, og banken kan endre eller si opp kreditten etter avtalens vilkår. Langsiktige investeringer bør heller finansieres med lån eller leasing.

Les mer om likviditet. Se også kortsiktig gjeld og factoring.