Regnskapsår

Regnskapsåret er perioden årsregnskapet gjelder for. Etter regnskapsloven er hovedregelen at regnskapsåret er kalenderåret, fra 1. januar til 31. desember. Alle inntekter og kostnader som hører til perioden, tas med i resultatregnskapet, og balansen viser stillingen ved utgangen av året.

Enkelte foretak kan ha avvikende regnskapsår, for eksempel fra 1. juli til 30. juni. Det kan være aktuelt for sesongbaserte virksomheter eller selskaper som er del av et utenlandsk konsern med et annet regnskapsår. For skatteformål er utgangspunktet likevel kalenderåret, og avvikende inntektsår krever særskilt tillatelse.

Det første og det siste regnskapsåret kan være kortere eller lengre enn tolv måneder. Et aksjeselskap som stiftes i september, kan ha sitt første regnskapsår fra stiftelsen til 31. desember samme år.

Regnskapsåret har betydning for flere frister:

• årsregnskapet skal fastsettes og sendes til Regnskapsregisteret innen fristen etter regnskapsårets slutt
• skattemeldingen leveres for inntektsåret
• oppbevaringstiden for regnskapsmateriale regnes fra regnskapsårets slutt

Eksempel: Et AS med kalenderår som regnskapsår har regnskapsåret 2026 fra 1. januar til 31. desember 2026. Årsoppgjøret gjøres i 2027, med generalforsamling og innsending av årsregnskapet innen fristene som gjelder. Inntekter og kostnader som hører til desember 2026, men faktureres i januar 2027, skal periodiseres til 2026.

Når regnskapsåret avsluttes, gjøres det et årsoppgjør der alle kontoer avstemmes og periodiseres. Datoene for de enkelte fristene står i guiden om regnskapsfrister.