Selskapsform

Selskapsform, også kalt organisasjonsform, er den juridiske rammen en virksomhet drives i. Valget avgjør blant annet hvem som hefter for gjelden, hvordan overskuddet skattlegges, hvilke regnskaps- og revisjonskrav som gjelder, og hvor mye som kreves for å starte. Selskapsformen registreres i Enhetsregisteret når virksomheten får organisasjonsnummer.

De vanligste selskapsformene for små virksomheter i Norge:

• Enkeltpersonforetak (ENK): eies av én person som hefter personlig for all gjeld. Overskuddet skattlegges hos eieren som næringsinntekt.
• Aksjeselskap (AS): eget rettssubjekt med aksjekapital. Eierne hefter bare med innskuddet. Selskapet betaler selskapsskatt, og eierne skattlegges for utbytte.
• Ansvarlig selskap (ANS eller DA): to eller flere deltakere som hefter for gjelden, enten fullt for hele gjelden (ANS) eller for sin andel (DA). Overskuddet skattlegges hos deltakerne.

Andre former er samvirkeforetak, stiftelse, forening og norskregistrert utenlandsk foretak.

Eksempel: En grafisk designer som starter alene med lite risiko og lave kostnader, velger ofte enkeltpersonforetak fordi det er enkelt og billig. En snekker som skal ansette folk og ta på seg store oppdrag, velger gjerne aksjeselskap for å begrense det personlige ansvaret og få mer fleksibilitet i hvordan overskuddet tas ut.

Det er mulig å bytte selskapsform senere, for eksempel ved å omdanne et enkeltpersonforetak til aksjeselskap. Det kan gjøres skattefritt når vilkårene er oppfylt. Les mer om fordeler og ulemper i guiden enkeltpersonforetak eller AS.