Regnskapsordbok / Skatteforvaltningsloven
Skatteforvaltningsloven
Skatteforvaltningsloven er loven som regulerer saksbehandlingen i skattesaker. Den bestemmer hvordan skatter og avgifter fastsettes, hvilke opplysninger som skal leveres, hvordan Skatteetaten kan kontrollere og endre fastsettingen, og hvilke reaksjoner som kan brukes ved brudd. Loven gjelder fra 2017 og erstattet blant annet ligningsloven og saksbehandlingsreglene i merverdiavgiftsloven.
Loven skiller mellom hva du skal betale skatt av, som står i skatteloven og merverdiavgiftsloven, og hvordan skatten fastsettes og behandles, som står i skatteforvaltningsloven.
Viktige temaer i loven for en bedrift:
- Egenfastsetting: Du fastsetter selv grunnlaget for skatt og mva når du leverer skattemelding og mva-melding.
- Leveringsplikt og frister for skattemelding, mva-melding og andre oppgaver.
- Opplysningsplikt for tredjeparter, som arbeidsgivere og banker.
- Kontroll, som bokettersyn og krav om å legge frem dokumentasjon.
- Endring av fastsettingen, både etter krav fra skattyteren og på initiativ fra Skatteetaten, og frister for det.
- Reaksjoner som tvangsmulkt, tilleggsskatt og overtredelsesgebyr.
- Regler om klage og taushetsplikt.
Et eksempel: Du oppdager en feil i en levert mva-melding. Etter skatteforvaltningsloven kan du selv rette den ved å sende en korrigert melding. Retter du på eget initiativ før Skatteetaten tar kontakt, faller tilleggsskatt som hovedregel bort.
Loven har også en egen forskrift med utfyllende regler. Les mer om de materielle skattereglene i artikkelen om skatteloven.