Svinn

Svinn er varer som forsvinner fra lageret uten å være solgt. Det kan skyldes tyveri, skade, varer som går ut på dato, feilplukk, feil ved varemottak eller registreringsfeil. Svinn avdekkes som regel ved varetelling, når den faktiske beholdningen er lavere enn det lagersystemet viser.

I regnskapet øker svinn varekostnaden. Varekostnaden beregnes som innkjøp justert for endring i varelageret, og når lageret ved telling er mindre enn ventet, blir varekostnaden tilsvarende høyere. Svinnet blir dermed en del av kostnaden for solgte varer, enten det er ført særskilt eller ikke.

Et eksempel: En butikk har ifølge lagersystemet varer for 200 000 kroner til innkjøpspris ved årsslutt. Varetellingen viser 188 000 kroner. Svinnet er 12 000 kroner. Butikken justerer lagerverdien ned til 188 000 kroner, og varekostnaden for året øker med 12 000 kroner.

Det er nyttig å skille svinn fra ukurans. Svinn betyr at varene er borte, mens ukurans betyr at varene finnes, men har tapt verdi.

Slik kan bedriften følge med på og begrense svinn:

• Tell lageret jevnlig, ikke bare ved årsslutt.
• Sammenlign svinnet med tidligere år og med bransjen.
• Kontroller varemottak mot pakkseddel og faktura.
• Sett av varer som er skadet eller utgått, og dokumenter hva som kastes.

Høyt svinn kan være et tegn på dårlige rutiner, men det kan også gi Skatteetaten spørsmål ved kontroll hvis bruttofortjenesten avviker mye fra det normale. Les mer i artikkelen om varelager og varetelling.