Underskudd

Underskudd betyr at kostnadene er større enn inntektene i en periode. Det motsatte er overskudd. I resultatregnskapet vises underskuddet som et negativt årsresultat, og det reduserer egenkapitalen i balansen. Et skattemessig underskudd kan som hovedregel fremføres og trekkes fra i senere års overskudd.

Det er forskjell på regnskapsmessig og skattemessig underskudd. Det regnskapsmessige resultatet bygger på regnskapsreglene, mens det skattemessige bygger på skattereglene. Avskrivninger, avsetninger og ikke-fradragsberettigede kostnader kan gjøre at tallene blir forskjellige.

Hvordan underskuddet behandles skattemessig, avhenger av selskapsformen:

• Aksjeselskap. Underskuddet kan fremføres mot senere års overskudd i selskapet. Det kan ikke trekkes fra eiernes egen inntekt. Underskudd kan også overføres mellom selskaper i et konsern med konsernbidrag når vilkårene er oppfylt.
• Enkeltpersonforetak. Underskudd i næringen kan trekkes fra eierens andre inntekter, som lønn, i alminnelig inntekt samme år. Det som ikke kan dekkes, fremføres. Negativ personinntekt fremføres mot senere positiv personinntekt fra samme virksomhet.

Eksempel: Et nystartet AS har et skattemessig underskudd på 200 000 kroner i første år og et overskudd på 300 000 kroner i andre år. Selskapet betaler da skatt bare av 100 000 kroner i andre år.

I regnskapet kan fremførbart underskudd gi en utsatt skattefordel, men bare når det er sannsynlig at selskapet får fremtidig overskudd. Gjentatte underskudd kan føre til negativ egenkapital og utløse styrets handleplikt. Se også fremførbart underskudd og overskudd.