OTP – obligatorisk tjenestepensjon for ansatte

OTP, obligatorisk tjenestepensjon, er pensjonssparing som arbeidsgiveren betaler for de ansatte i tillegg til lønnen. Minstekravet er 2 prosent av lønnen fra første krone og opp til 12 ganger grunnbeløpet (12 G). Plikten gjelder de fleste bedrifter med ansatte, og ordningen må være på plass senest seks måneder etter at vilkårene er oppfylt.

Hva er OTP?

Pensjonen i Norge bygges opp av tre deler: alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og eventuell egen sparing. OTP er minstekravet til den andre delen. Reglene står i lov om obligatorisk tjenestepensjon, ofte kalt OTP-loven.

Pengene settes inn hos en pensjonsleverandør, som et livsforsikringsselskap eller en pensjonskasse. Det er den ansatte som eier pensjonskapitalen, også etter at vedkommende slutter. Siden 2021 samles pensjon fra tidligere jobber på en egen pensjonskonto, slik at den ansatte slipper å ha mange små pensjonsbevis.

Når må bedriften ha OTP?

OTP-loven gjelder når foretaket har minst ett av disse:

• to personer som hver arbeider minst 75 prosent av full stilling
• én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som arbeider minst 75 prosent
• flere personer med minst 20 prosent stilling som til sammen utgjør minst to årsverk

Eiere som jobber i foretaket, teller med når du vurderer om plikten slår inn. Et aksjeselskap der eieren har full stilling med lønn, og som i tillegg har én heltidsansatt, er dermed omfattet.

Når plikten først gjelder, skal alle arbeidstakere fra 13 år være med i ordningen. Det er ikke krav om en minste stillingsprosent for å bli medlem, så også deltidsansatte og ekstrahjelper skal ha innskudd.

Har du enkeltpersonforetak, er du ikke ansatt i ditt eget foretak. Du kan bli med i ordningen for de ansatte, men du kan også spare på egen hånd. Mulighetene er beskrevet i artikkelen om pensjon for selvstendig næringsdrivende.

Hvor mye må arbeidsgiver spare?

Minstekravet er 2 prosent av lønnen opp til 12 G. Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, slik at taket for lønn som gir innskudd, blir 1 638 588 kroner. Innskuddet regnes fra første krone. Den tidligere regelen om at lønn under 1 G kunne holdes utenfor, ble fjernet i 2022.

Hva som regnes som lønn, står i pensjonsordningens regelverk. Mange ordninger bruker fast lønn og faste tillegg, mens andre også tar med bonus og overtid. Bestem dette når ordningen opprettes, og bruk samme definisjon for alle.

Arbeidsgiver kan spare mer enn minstekravet. I en innskuddsordning kan bedriften spare inntil 7 prosent av lønnen opp til 12 G, og i tillegg inntil 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G. Høyere sparesats brukes ofte for å rekruttere og beholde folk.

Regneeksempel

En ansatt har 520 000 kroner i årslønn, og bedriften ligger i sone I for arbeidsgiveravgift.

Post	Beløp per år
Minsteinnskudd, 2 % av lønn	10 400 kr
Arbeidsgiveravgift av innskuddet, 14,1 %	1 466 kr
Sum før gebyrer	11 866 kr

I tillegg kommer leverandørens administrasjonskostnader. Med 5 prosent sparing ville innskuddet vært 26 000 kroner i året.

Hva koster OTP for bedriften?

Den samlede kostnaden består av mer enn selve innskuddet:

• innskuddet til hver ansatt
• arbeidsgiveravgift av innskuddet
• administrasjonskostnader hos leverandøren, som loven pålegger foretaket å dekke
• innskuddsfritak ved uførhet, som også betales av foretaket

Kostnader når den ansatte selv bytter investeringsprofil, dekkes av den ansatte. Innskuddene er fradragsberettiget for bedriften, og den ansatte skattlegges ikke for innskuddet når det settes inn. Skatten kommer først når pensjonen utbetales.

OTP er bare én av flere kostnader som følger med en ansatt. Se den samlede oversikten over sosiale kostnader hvis du skal budsjettere en ny stilling.

Innskuddspensjon, ytelsespensjon og hybridpensjon

OTP-kravet kan oppfylles med tre typer ordninger:

• Innskuddspensjon er det vanligste i små private bedrifter. Arbeidsgiveren betaler en fast prosent av lønnen, og den ansatte bærer risikoen for avkastningen.
• Ytelsespensjon gir en pensjon som utgjør en avtalt andel av lønnen. Ordningen er dyrere og mer uforutsigbar for arbeidsgiveren, og brukes sjelden i nye bedrifter.
• Hybridpensjon gir en årlig opptjening som prosent av lønnen, der pensjonsbeholdningen reguleres med avkastningen. Den kombinerer trekk fra de to andre.

Uansett type må ordningen minst gi det OTP-loven krever.

Utbetaling av OTP

Pensjonen kan tas ut tidligst fra 62 år. Etter innskuddspensjonsloven skal utbetalingen vare i minst ti år og minst til fylte 77 år. Utbetalingen skattlegges som pensjonsinntekt, og den kan kombineres med arbeid.

Den ansatte kan se opptjent tjenestepensjon hos leverandøren eller samlet på Norsk Pensjon. Dør den ansatte før pensjonen er utbetalt, avgjør regelverket i ordningen hva som skjer med kapitalen.

Slik oppretter du OTP

1. Sjekk om bedriften oppfyller vilkårene, og noter datoen. Fristen på seks måneder løper fra den datoen.
2. Hent tilbud fra flere pensjonsleverandører og sammenlign gebyrer og investeringsvalg.
3. Bestem sparesats og hva som skal regnes som lønn.
4. Meld inn alle ansatte og sett opp lønnssystemet slik at innskuddet beregnes hver måned.
5. Oppgi pensjonsleverandør og avtalenummer i a-meldingen.

Har bedriften ikke opprettet ordning i tide, kan de ansatte kreve innskuddene etterbetalt. Ta derfor tak i OTP med en gang du ansetter nummer to eller utvider stillinger.

Vanlige feil

• Ordningen opprettes først når noen spør, ikke når vilkårene er oppfylt.
• Deltidsansatte og ekstrahjelper blir ikke meldt inn.
• Eieren glemmer at egen stilling teller med i vurderingen.
• Lønnsdefinisjonen i lønnssystemet stemmer ikke med regelverket i ordningen.

Regnskapsfører kan sjekke om bedriften har plikt til OTP, sette opp innskuddet i lønnskjøringen og følge opp når nye ansatte kommer til. Ønsker du hjelp med lønn og pensjon, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører.