FIFO

FIFO står for «først inn, først ut» og er et prinsipp for verdsetting av varelager. Det betyr at de varene som ble kjøpt inn først, regnes som solgt først. Lageret som står igjen ved periodens slutt, verdsettes dermed til de siste innkjøpsprisene. FIFO er den vanlige metoden i norske regnskaper og er også metoden som brukes skattemessig.

FIFO handler om hvordan kostprisen fordeles mellom solgte varer og varer på lager, ikke om hvilke fysiske varer som faktisk går ut først. Prinsippet blir viktig når innkjøpsprisene endrer seg i løpet av året.

Eksempel: En bedrift kjøper inn 100 enheter til 10 kroner i mars og 100 enheter til 12 kroner i september. I løpet av året selges 150 enheter.

• Varekost: 100 × 10 kroner + 50 × 12 kroner = 1 600 kroner
• Varelager ved årsslutt: 50 × 12 kroner = 600 kroner

Med stigende priser gir FIFO lavere varekostnad og høyere lagerverdi enn om de nyeste varene ble regnet som solgt først. Den motsatte metoden, LIFO, er ikke tillatt skattemessig i Norge.

Uansett metode skal varelageret i regnskapet vurderes til laveste verdi av kostpris og virkelig verdi. Varer som er skadet eller vanskelige å selge, må derfor skrives ned. Selve tellingen og verdsettingen ved årsoppgjøret er forklart i guiden om varelager og varetelling, og prinsippet for vurdering står under laveste verdis prinsipp.