Laveste verdis prinsipp

Laveste verdis prinsipp er regelen om at omløpsmidler skal vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Prinsippet står i regnskapsloven og er et uttrykk for forsiktighetsprinsippet: Eiendeler skal ikke stå i balansen til en høyere verdi enn bedriften kan forvente å få for dem.

Prinsippet brukes særlig på:

• Varelager: Varer som er ukurante, skadet eller bare kan selges med rabatt, skrives ned til forventet salgsverdi etter salgskostnader.
• Kundefordringer: Fordringer som sannsynligvis ikke blir betalt fullt ut, skrives ned til det bedriften forventer å få inn.

Eksempel: En sportsbutikk har 200 jakker på lager, kjøpt inn for 800 kroner stykket. Ved årsslutt er modellen gått ut, og butikken regner med å få 600 kroner stykket etter salgskostnader. Lageret skal da vurderes til 120 000 kroner i stedet for 160 000 kroner, og nedskrivningen på 40 000 kroner føres som kostnad.

Prinsippet virker bare én vei. Stiger virkelig verdi over anskaffelseskost, skal eiendelen fortsatt stå til anskaffelseskost. For anleggsmidler gjelder egne regler om nedskrivning når verdifallet ikke er forbigående.

Les mer i artikkelen om regnskapsprinsippene og om varelager. Se også virkelig verdi og nedskrivning.