Regnskapsprinsippene – opptjening, kontant og realisasjon

Opptjeningsprinsippet betyr at en inntekt skal føres i regnskapet når den er opptjent, det vil si når varen er levert eller tjenesten utført. Når kunden betaler, spiller ingen rolle. Prinsippet står i regnskapsloven § 4-1 sammen med fire andre grunnleggende regnskapsprinsipper som avgjør når og med hvilket beløp noe skal regnskapsføres.

Hva er regnskapsprinsipper

Et prinsipp er en grunnregel som brukes der loven ikke gir et konkret svar. Regnskapsprinsippene sørger for at regnskapet måles likt fra år til år og mellom bedrifter. De gjelder for alle som har regnskapsplikt, og de utfylles av god regnskapsskikk og norsk regnskapsstandard.

Regnskapsloven § 4-1

Regnskapsloven § 4-1 første ledd har fem grunnleggende prinsipper:

Prinsipp	Hva det betyr
Transaksjonsprinsippet	Transaksjoner føres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.
Opptjeningsprinsippet	Inntekt føres når den er opptjent.
Sammenstillingsprinsippet	Kostnader føres i samme periode som inntektene de hører til.
Forsiktighetsprinsippet	Urealiserte tap skal føres, mens urealiserte gevinster som hovedregel ikke føres.
Sikringsprinsippet	Gevinst og tap på en sikring føres i samme periode som det som sikres.

I tillegg sier § 4-2 at det skal brukes beste estimat når noe er usikkert, og § 4-6 at årsregnskapet skal utarbeides etter god regnskapsskikk. Resten av loven er forklart i artikkelen om regnskapsloven.

Opptjeningsprinsippet i praksis

En konsulent utfører et oppdrag i desember og fakturerer 50 000 kroner i januar. Etter opptjeningsprinsippet hører inntekten til desember, fordi arbeidet ble gjort da. Ved årsoppgjøret føres beløpet som opptjent, ikke fakturert inntekt.

Det samme gjelder motsatt vei. Betaler en kunde i desember for et kurs som holdes i februar, er inntekten ikke opptjent før i februar. Slike justeringer kalles periodisering.

Sammenstillingsprinsippet og transaksjonsprinsippet

Sammenstillingsprinsippet er opptjeningsprinsippets tvilling på kostnadssiden. Varer som selges i januar, blir kostnad i januar, selv om de ble kjøpt inn i november. Transaksjonsprinsippet avgjør beløpet: Det er det avtalte vederlaget som føres, ikke hva eiendelen kanskje er verdt.

Kongruensprinsippet

Kongruensprinsippet står i regnskapsloven § 4-3 og sier at alle inntekter og kostnader skal føres over resultatregnskapet. Det skal ikke føres poster direkte mot egenkapitalen for å pynte på resultatet. Unntakene er blant annet virkningen av prinsippendringer og korrigering av feil i tidligere års regnskap.

Laveste verdis prinsipp

Laveste verdis prinsipp følger av forsiktighetsprinsippet og står i regnskapsloven § 5-2. Omløpsmidler, som varelager og kundefordringer, skal vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Har en vare kostet 1 000 kroner og bare kan selges for 600, skal den stå med 600 kroner i balansen. Hvordan det slår ut for fordringer, er vist i artikkelen om kundefordringer.

Kontantprinsippet

Kontantprinsippet betyr at inntekter og kostnader føres når pengene kommer inn eller går ut. Det er enkelt, men gir et skjevt bilde av driften, og det er ikke tillatt i årsregnskapet etter regnskapsloven.

Prinsippet har likevel sin plass. Et likviditetsbudsjett og en kontantstrømoppstilling ser nettopp på når pengene beveger seg. I skatten tidfestes blant annet lønn etter når den utbetales.

Realisasjon og realisasjonsprinsippet

I skatteretten heter hovedregelen realisasjonsprinsippet. Skatteloven § 14-2 sier at en inntekt skal tas med det året du får en ubetinget rett til den, og at en kostnad gir fradrag det året du får en ubetinget plikt til å dekke den. For de fleste salg av varer og tjenester gir det samme tidspunkt som opptjeningsprinsippet.

Forskjellen viser seg særlig ved avsetninger. En garantiavsetning skal føres som kostnad i regnskapet allerede nå, men gir først skattefradrag når forpliktelsen er ubetinget. Slike forskjeller fører til utsatt skatt i aksjeselskaper.

Er du usikker på hvordan prinsippene slår ut i ditt regnskap, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører som setter opp årsoppgjøret riktig.