Regnskapsloven – hovedreglene for små foretak

Regnskapsloven, eller lov om årsregnskap m.v., bestemmer hvem som har plikt til å lage årsregnskap, hva årsregnskapet skal inneholde, og hvordan eiendeler og gjeld skal vurderes. Loven gjelder bare for regnskapspliktige, som alle aksjeselskaper. Selve registreringen av transaksjoner reguleres av bokføringsloven.

Regnskapsloven og bokføringsloven

De to lovene utfyller hverandre. Bokføringsloven handler om hvordan du registrerer og dokumenterer transaksjonene løpende. Regnskapsloven handler om sluttproduktet: årsregnskapet med resultatregnskap, balanse og noter, og for større foretak årsberetning.

Loven er fra 1998, men ble omfattende endret i 2024 og 2025. Reglene om årsberetning og bærekraftsrapportering er samlet i et nytt kapittel 2, og flere paragrafer har fått nye nummer.

Regnskapsloven § 1-2: hvem er regnskapspliktige

Regnskapsloven § 1-2 lister opp hvem som har regnskapsplikt. De viktigste er:

• aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
• stiftelser
• samvirkeforetak med salgsinntekt over 2 millioner kroner
• enkeltpersonforetak og foreninger med eiendeler over 20 millioner kroner eller mer enn 20 årsverk
• ansvarlige selskaper over visse grenser, eller med deltakere med begrenset ansvar
• utenlandske foretak med skatteplikt til Norge

De fleste små enkeltpersonforetak er derfor ikke regnskapspliktige, selv om de har bokføringsplikt. Detaljene står i artikkelen om regnskapsplikt.

Kategorier av foretak

Etter § 1-5 deles foretakene inn i mikroforetak, små, mellomstore og store foretak. Et lite foretak overskrider ikke mer enn én av grensene 168 millioner kroner i salgsinntekt, 84 millioner kroner i balansesum og 50 årsverk. Kategorien avgjør hvilke krav du må oppfylle. Les mer i artikkelen om små foretak.

Årsregnskapet: kapittel 3

Kapittel 3 sier at regnskapspliktige skal lage årsregnskap for hvert regnskapsår, og at det skal fastsettes senest seks måneder etter årets slutt. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noter. Mellomstore og store foretak skal i tillegg ha kontantstrømoppstilling. Alle styremedlemmer og daglig leder skal signere.

Regnskapsprinsippene i kapittel 4

Kapittel 4 inneholder de grunnleggende regnskapsprinsippene, blant annet transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet og forsiktighetsprinsippet. Små foretak kan fravike noen av dem når det er god regnskapsskikk for små foretak. Prinsippene er forklart i artikkelen om regnskapsprinsipper.

Vurderingsreglene i kapittel 5

Kapittel 5 bestemmer hvilken verdi eiendelene skal stå oppført med i balansen.

Paragraf	Gjelder	Hovedregel
§ 5-2	Omløpsmidler, som varelager og kundefordringer	Laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi
§ 5-3	Anleggsmidler, som maskiner og bygg	Anskaffelseskost, med avskrivning og eventuell nedskrivning
§ 5-8	Finansielle instrumenter og varederivater	Virkelig verdi når visse vilkår er oppfylt

Regnskapsloven § 5-3

Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Har eiendelen begrenset levetid, skal den avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Faller verdien under bokført verdi, og verdifallet ikke er forbigående, skal den skrives ned til virkelig verdi. Nedskrivningen reverseres hvis grunnlaget for den faller bort.

Regnskapsloven § 5-8

§ 5-8 handler om finansielle instrumenter, typisk aksjer og andre verdipapirer. Hovedregelen er at markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi. Det gjelder når de er klassifisert som omløpsmidler, inngår i en handelsportefølje, omsettes på en regulert markedsplass og har god eierspredning og likviditet.

For små foretak er det et viktig unntak. De kan i stedet vurdere slike eiendeler etter § 5-2, altså til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Et lite holdingselskap med børsaksjer kan dermed velge å ikke føre urealiserte gevinster i resultatet.

Noter og innsending

Kapittel 7 regulerer notene. Små foretak har egne, forenklede notekrav. Kapittel 8 sier at årsregnskapet er offentlig, og at det skal sendes til Regnskapsregisteret senest én måned etter at det er fastsatt. Se også artikkelen om årsregnskap.

Hjelp med regnskapsloven

For de fleste små aksjeselskaper er det regnskapsføreren som sørger for at årsregnskapet følger regnskapsloven. Vil du ha hjelp med årsoppgjøret, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører.