Forsiktighetsprinsippet

Forsiktighetsprinsippet er et grunnleggende regnskapsprinsipp i regnskapsloven. Det betyr at regnskapet skal utarbeides med forsiktighet når noe er usikkert. Urealiserte tap skal regnskapsføres når de er sannsynlige, mens urealiserte gevinster som hovedregel ikke føres før de er realisert. Hensikten er å unngå at regnskapet viser en bedre økonomi enn det er grunnlag for.

Prinsippet er asymmetrisk med vilje. Hvis en eiendel har falt i verdi, skal det komme frem i regnskapet nå. Hvis den har steget, venter du til eiendelen er solgt.

Typiske eksempler i en norsk bedrift:

• Varer på lageret som er skadet eller vanskelige å selge, skrives ned til antatt salgsverdi. Det følger av laveste verdis prinsipp.
• Kundefordringer der det er sannsynlig at kunden ikke betaler, nedskrives som forventet tap.
• En kjent garantiforpliktelse eller et sannsynlig erstatningskrav føres som avsetning, selv om beløpet ikke er endelig.

Et eksempel: En butikk har varer som kostet 50 000 kroner, men som etter en sesong bare kan selges for 30 000 kroner. Varene skal da stå med 30 000 kroner i balansen, og verdifallet på 20 000 kroner føres som kostnad. Hadde varene i stedet steget i verdi, skulle de fortsatt stått med 50 000 kroner.

Forsiktighet betyr ikke at du skal undervurdere bevisst. Skjulte reserver er heller ikke tillatt. Regnskapet skal gi et riktig bilde. Les mer om de andre grunnprinsippene i artikkelen om regnskapsprinsippene.