Foretaksmodellen

Foretaksmodellen er reglene for å beregne personinntekt i et enkeltpersonforetak. Overskuddet i foretaket skattlegges først som alminnelig inntekt. I tillegg beregnes personinntekt, som gir trygdeavgift og trinnskatt. Etter foretaksmodellen trekkes et skjermingsfradrag fra før personinntekten fastsettes, slik at en del av overskuddet behandles som avkastning på kapitalen i foretaket og ikke som arbeidsinntekt.

Skjermingsfradraget beregnes som skjermingsgrunnlaget multiplisert med skjermingsrenten for året. Skjermingsgrunnlaget er i hovedsak verdien av eiendelene i foretaket ved inngangen til året, fratrukket leverandørgjeld og annen driftsrelatert gjeld. Skatteetaten fastsetter renten hvert år.

Slik går beregningen i hovedtrekk:

• Start med næringsinntekten fra foretaket.
• Juster for poster som ikke skal inngå, for eksempel rentekostnader og renteinntekter.
• Trekk fra skjermingsfradraget.
• Resultatet er beregnet personinntekt.

Eksempel: En tømrer har et skjermingsgrunnlag på 400 000 kroner. Med en tenkt skjermingsrente på 5 prosent blir skjermingsfradraget 20 000 kroner. Har foretaket en næringsinntekt på 600 000 kroner, blir personinntekten 580 000 kroner. De 20 000 kronene skattlegges bare som alminnelig inntekt.

For de fleste med få eiendeler er skjermingsfradraget lite, og nesten hele overskuddet blir personinntekt. Foretaksmodellen gjør mest forskjell for foretak med mye kapital bundet i driften. Beregningen gjøres i skattemeldingen for næringsdrivende. Les mer om hvordan skatt for enkeltpersonforetak beregnes, inkludert trinnskatt og trygdeavgift.