Næringsinntekt

Næringsinntekt er overskuddet fra et enkeltpersonforetak eller fra en andel i et ansvarlig selskap, som skattlegges hos eieren. Den beregnes som driftsinntektene minus fradragsberettigede kostnader i virksomheten. Næringsinntekten inngår både i alminnelig inntekt og i grunnlaget for personinntekt.

Det er nettopp den doble beskatningen som gjør næringsinntekt annerledes enn overskuddet i et aksjeselskap. I et AS skattlegges overskuddet i selskapet, og eieren skattlegges først når pengene tas ut som lønn eller utbytte. I et enkeltpersonforetak skattlegges hele overskuddet hos eieren i det året det oppstår, uansett om pengene tas ut eller blir stående i virksomheten.

Slik behandles næringsinntekten i skatteoppgjøret:

• I alminnelig inntekt skattlegges den med samme sats som annen inntekt, sammen med lønn og kapitalinntekter og med fradrag for blant annet renter.
• Som personinntekt gir den grunnlag for trygdeavgift og trinnskatt. Personinntekten beregnes etter foretaksmodellen, der det gis et skjermingsfradrag for kapitalen i virksomheten.
• Trygdeavgiften for næringsinntekt er høyere enn for lønn.

Et eksempel: En frilans fotograf har 700 000 kroner i inntekter og 200 000 kroner i kostnader. Næringsinntekten er 500 000 kroner. Hele beløpet tas med i skattemeldingen hennes, også de 150 000 kronene hun lot stå på bedriftskontoen.

Næringsinntekten fastsettes gjennom næringsspesifikasjonen i skattemeldingen. Les mer om beregningen i artikkelen om skatt for enkeltpersonforetak.