Regnskapsordbok / Grunnbeløpet (G)
Grunnbeløpet (G)
Grunnbeløpet, ofte forkortet G, er et beløp i folketrygden som brukes til å beregne ytelser og fastsette grenser. Det justeres hvert år med virkning fra 1. mai, normalt i tråd med lønnsutviklingen. Gjeldende beløp finner du på nav.no.
Mange regler uttrykkes i antall G i stedet for kroner, slik at grensene følger med lønns- og prisutviklingen uten at loven må endres. For en bedrift dukker G opp blant annet i disse sammenhengene:
- Sykepenger og foreldrepenger. Nav dekker ytelser av inntekt opp til 6 G. Betaler arbeidsgiveren full lønn til en ansatt som tjener mer, får arbeidsgiveren bare refusjon for den delen som ligger innenfor taket.
- Obligatorisk tjenestepensjon. Kravene i loven om OTP er knyttet til lønn mellom 1 og 12 G.
- Pensjonsordninger for selvstendig næringsdrivende. Grensene for fradragsberettiget sparing er også knyttet til G.
- Arbeidsledighetstrygd og andre trygdeytelser, som påvirker hva ansatte får ved permittering.
Et eksempel: En ansatt tjener 900 000 kroner og er sykmeldt i tre måneder. Arbeidsgiveren betaler full lønn etter arbeidsgiverperioden. Er 6 G lavere enn 900 000 kroner, får arbeidsgiveren refusjon fra Nav for sykepengene beregnet av 6 G, mens resten er arbeidsgiverens egen kostnad.
Fordi G endres i mai, er det lurt å sjekke at lønnssystemet bruker riktig beløp når du beregner refusjoner. Se også sykepenger og OTP i små bedrifter.