Lønnskostnad

Lønnskostnad er alle kostnadene bedriften har knyttet til de ansatte. Det omfatter selve lønnen, men også feriepenger, arbeidsgiveravgift, pensjon og andre personalkostnader. I resultatregnskapet vises dette ofte samlet som lønnskostnader eller personalkostnader, og i NS 4102 føres det i kontoklasse 5.

En arbeidsgiver som vurderer en ny ansettelse, bør regne med hele lønnskostnaden og ikke bare bruttolønnen. Typiske poster er:

• fastlønn, timelønn, overtid og bonus
• feriepenger som opptjenes på lønnen
• arbeidsgiveravgift, beregnet av lønn og feriepenger
• innskudd til obligatorisk tjenestepensjon
• yrkesskadeforsikring og andre lovpålagte forsikringer
• naturalytelser, som firmatelefon og forsikringer som er skattepliktige for den ansatte

Feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjon kalles ofte sosiale kostnader. De kommer på toppen av bruttolønnen og utgjør en betydelig del av den samlede kostnaden. Hvor stor del avhenger av hvilken arbeidsgiveravgiftssone bedriften ligger i, hvilken feriepengesats som gjelder og hvordan pensjonsordningen er satt opp.

Lønnskostnadene bokføres i den perioden lønnen er opptjent, ikke når den utbetales. Feriepengene avsettes derfor løpende hver måned, selv om de utbetales året etter, og arbeidsgiveravgiften føres som kostnad samtidig med lønnen selv om den betales i etterkant.

Ved fravær med refusjon fra Nav reduseres lønnskostnaden med refusjonsbeløpet. Les mer om arbeidsgiveravgift og forskjellen på brutto og netto lønn.