Kontoplan – NS 4102 forklart

En kontoplan er en nummerert liste over alle kontoene en bedrift bruker i regnskapet, for eksempel bank, salgsinntekter, husleie og lønn. I Norge bygger de fleste kontoplaner på Norsk Standard NS 4102, der kontonummeret forteller hva slags post det er. Kontoer som begynner på 1 er eiendeler, 3 er inntekter, 5 er lønn, og så videre.

Det er ikke lovpålagt å bruke NS 4102, men nesten alle regnskapsprogrammer leveres med en kontoplan basert på den. Det gjør det enkelt for regnskapsførere, revisorer og banker å lese regnskapet ditt.

Kontoklassene i norsk standard kontoplan

NS 4102 deler kontoene inn i klasser etter første siffer. Klasse 1 og 2 utgjør balansen, mens klasse 3 til 8 utgjør resultatregnskapet.

Klasse	Innhold	Del av regnskapet
1	Eiendeler (anleggsmidler og omløpsmidler)	Balanse
2	Egenkapital og gjeld	Balanse
3	Salgs- og driftsinntekter	Resultat
4	Varekostnad	Resultat
5	Lønnskostnader	Resultat
6	Andre driftskostnader, avskrivninger	Resultat
7	Andre driftskostnader, tap	Resultat
8	Finansinntekter og -kostnader, skatt, årsresultat	Resultat

Andre siffer gir kontogruppen, og de neste sifrene gir selve kontoen. Konto 1920 ligger i klasse 1 (eiendeler), gruppe 19 (bankinnskudd og kontanter). Mange bruker fire siffer, men du kan legge til underkontoer hvis du trenger mer detaljer.

Klasse 9 er ikke en del av standarden for det eksterne regnskapet. Den brukes ofte til internregnskap, som kalkulatoriske poster og fordeling av kostnader.

De vanligste kontoene i en liten bedrift

Disse kontoene går igjen i de fleste små AS og enkeltpersonforetak:

• 1500 Kundefordringer
• 1920 Bankinnskudd
• 2400 Leverandørgjeld
• 2700 Utgående merverdiavgift
• 2710 Inngående merverdiavgift
• 2740 Oppgjørskonto merverdiavgift
• 3000 Salgsinntekt, avgiftspliktig
• 4300 Innkjøp av varer for videresalg
• 5000 Lønn til ansatte
• 6300 Leie lokale
• 7140 Reisekostnad

Navnene kan variere litt mellom regnskapsprogrammer, men nummerstrukturen er den samme. Når du bokfører, føres hver transaksjon på minst to kontoer, en i debet og en i kredit. Prinsippet er forklart i artikkelen om debet og kredit.

Hvorfor kontoplanen betyr noe

En ryddig kontoplan gjør regnskapet lettere å lese og sammenligne over tid. Den gjør det også enklere å lage budsjetter, fordi budsjettet kan settes opp med samme kontogrupper.

Kontoplanen henger tett sammen med rapporteringen til myndighetene. Mva-kodene knyttes til kontoene, og næringsspesifikasjonen i skattemeldingen bygger på summer fra kontoene. Bruker du kontoer på en måte som avviker fra standarden, øker risikoen for feil i rapporteringen.

Kontoplan og SAF-T

De fleste bedrifter med bokføringsplikt og elektronisk regnskap skal kunne levere regnskapet i SAF-T-format når Skatteetaten ber om det. I SAF-T-filen kobles kontoene til Skatteetatens grupperingskoder. Det gjør at Skatteetaten kan lese regnskapet uavhengig av hvilken kontoplan du bruker.

Bruker du en standard kontoplan basert på NS 4102, ordner regnskapsprogrammet som regel koblingen automatisk. Har du opprettet egne kontoer, må du passe på at de også er koblet riktig. Les mer i artikkelen om SAF-T.

Tips til en god kontoplan

• Hold deg til standarden og legg heller til underkontoer enn helt nye kontonumre.
• Ikke opprett flere kontoer enn du faktisk trenger. Det gir mer arbeid og flere feil.
• Bruk samme konto for samme type kostnad hele året.
• Rydd i kontoplanen ved årsskiftet, ikke midt i året.

Er du usikker på hvilken konto et kjøp skal føres på, er det bedre å spørre enn å gjette. Hvordan du kommer i gang med bokføringen, er forklart i guiden til hvordan du fører regnskap, og hvilke krav som stilles til dokumentasjonen, står i artikkelen om bilag.