Operasjonell leasing

Operasjonell leasing er en leieavtale der utleieren beholder det vesentlige av risikoen og avkastningen knyttet til eiendelen. Leietakeren betaler for å bruke den i en periode, men overtar ikke de økonomiske fordelene og ulempene ved å eie den. Leien føres løpende som driftskostnad, og eiendelen står ikke i leietakerens balanse.

Det motsatte er finansiell leasing, der leietakeren i praksis overtar risikoen og avkastningen, slik at avtalen ligner et kjøp med lån. Om avtalen er operasjonell eller finansiell, vurderes ut fra innholdet, ikke bare ut fra hva den kalles. Momenter som peker mot operasjonell leasing, er:

• Leieperioden er vesentlig kortere enn eiendelens økonomiske levetid.
• Utleieren tar risikoen for restverdien når avtalen er slutt.
• Leietakeren har ingen rett eller plikt til å kjøpe eiendelen til en lav pris.
• Utleieren står for service, vedlikehold og forsikring.

Et eksempel: En bedrift leaser en varebil for tre år til 6 000 kroner i måneden eksklusive mva, med service inkludert. Ved slutten av perioden leveres bilen tilbake, og leasingselskapet tar risikoen for hva den kan selges for. Avtalen er operasjonell, og bedriften fører 6 000 kroner i leiekostnad hver måned. Det samlede fradraget i året blir 72 000 kroner.

Fordelen er forutsigbare kostnader og at bedriften slipper å binde kapital i eiendelen. Ulempen er at det samlet sett ofte blir dyrere enn å kjøpe, og at det kan være kostbart å komme seg ut av avtalen før tiden. Se også leasing, og les mer i artikkelen om leasing i bedriften.