Sammenstillingsprinsippet

Sammenstillingsprinsippet er regnskapsprinsippet om at kostnader skal føres i samme periode som de inntektene de hører til. Det er ikke tidspunktet for kjøpet eller betalingen som avgjør når en kostnad kommer i resultatregnskapet, men når den bidrar til å skape inntekt. Prinsippet følger av regnskapsloven og er tett knyttet til opptjeningsprinsippet, som avgjør når inntekten føres.

Det tydeligste eksempelet er varekjøp. Kjøper en butikk inn varer for 100 000 kroner i november og selger dem i januar, blir varekostnaden ført i januar, samtidig med salgsinntekten. Fram til salget står varene som varelager i balansen.

Prinsippet gjelder også andre kostnader:

• Driftsmidler. En maskin som brukes i fem år, kostnadsføres gjennom avskrivninger over levetiden, ikke i kjøpsåret.
• Provisjon. Provisjon til en selger kostnadsføres i den perioden salget som utløste den, inntektsføres.
• Garantier. Forventede garantikostnader for solgte varer avsettes i salgsåret, selv om reparasjonene skjer senere.
• Kostnader som ikke kan knyttes til en bestemt inntekt, som husleie og administrasjon, føres i den perioden de gjelder.

Et eksempel: En entreprenør kjøper materialer for 80 000 kroner til et prosjekt i desember, men utfører og fakturerer arbeidet i februar. Materialene føres som varer i arbeid ved årsskiftet og blir kostnad i februar, samme måned som inntekten.

Når prinsippet følges, viser resultatet for hver periode hva virksomheten faktisk har tjent. Les mer om regnskapsprinsippene og om periodisering.