Selvangivelse

Selvangivelse er det tidligere navnet på skattemeldingen, oppgaven der skattytere oppgir inntekt, fradrag og formue til Skatteetaten. Betegnelsen ble byttet ut da skatteforvaltningsloven erstattet ligningsloven fra 2017. I dag heter oppgaven skattemelding, både for lønnstakere og næringsdrivende.

Navneskiftet fulgte en endring i hvordan skatten fastsettes. Tidligere var det ligningsmyndighetene som fastsatte skatten på grunnlag av selvangivelsen, gjennom ligningen. Nå gjelder egenfastsetting, der skattyteren selv fastsetter grunnlaget når skattemeldingen leveres, og Skatteetaten kontrollerer i etterkant.

For næringsdrivende har det også skjedd endringer i selve innholdet:

• Det tidligere næringsoppgaveskjemaet er erstattet av næringsspesifikasjonen, som leveres sammen med skattemeldingen.
• Aksjeselskaper leverer egen skattemelding for selskapet, tidligere kalt selvangivelse for aksjeselskaper.
• Enkeltpersonforetak rapporterer næringsinntekten i eierens personlige skattemelding.
• Rapporteringen skjer i stor grad digitalt fra regnskapsprogrammet.

Ordet selvangivelse brukes fortsatt i dagligtale, og du vil møte det i eldre avtaler, lånesøknader og rettspraksis. Når en bank ber om «selvangivelse», mener den i dag skattemeldingen eller skatteoppgjøret.

Det har ingen praktisk betydning hvilket ord du bruker, men det er nyttig å vite at reglene for frister, endring og tilleggsskatt nå finnes i skatteforvaltningsloven. Les mer om dagens ordning i artikkelen om skattemelding for næringsdrivende.