Signaturrett

Signaturrett er retten til å forplikte et selskap utad ved å signere avtaler og dokumenter på vegne av det. I et aksjeselskap har styret som helhet signaturrett. Styret kan i tillegg gi signaturrett til ett eller flere styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte, og tildelingen registreres i Foretaksregisteret.

Signaturretten kan gis på ulike måter:

• til én person alene, for eksempel styrets leder
• til to eller flere i fellesskap, for eksempel «to styremedlemmer i fellesskap»
• til daglig leder alene eller sammen med et styremedlem

Hvem som har signaturrett, står på firmaattesten. Banker, offentlige etater og forretningspartnere sjekker ofte firmaattesten for å se at den som signerer, faktisk har rett til det.

Daglig leder har uansett rett til å representere selskapet i saker som hører under den daglige ledelsen, som å inngå vanlige kjøpsavtaler og ansette i ordinære stillinger. Signaturrett trengs for større beslutninger utenfor den daglige driften, for eksempel salg av eiendom, opptak av store lån eller avtaler som binder selskapet for lang tid.

Eksempel: I et AS med tre styremedlemmer er signaturretten registrert som «styrets leder alene eller to styremedlemmer i fellesskap». Når selskapet skal kjøpe et lokale, kan styrelederen signere kjøpekontrakten alene. Er styrelederen bortreist, kan de to andre styremedlemmene signere sammen.

Signaturrett må ikke forveksles med prokura, som er en fullmakt til å drive den daglige virksomheten, men som ikke gir rett til å selge eller pantsette fast eiendom. Les mer om forskjellene i guiden hva er prokura. Se også styre.