Hva er prokura?

Prokura er en fullmakt som gir en person, prokuristen, rett til å opptre på vegne av foretaket i alt som hører til driften av det. Fullmakten følger av prokuraloven og registreres i Foretaksregisteret, slik at alle kan se hvem som har den. Prokuristen kan likevel ikke selge eller pantsette foretakets faste eiendom eller opptre for foretaket i en rettssak uten særskilt fullmakt.

Hva betyr prokura

Ordet prokura kommer fra italiensk og latin og betyr fullmakt. I norsk rett er prokura en standardisert fullmakt. Innholdet er bestemt i loven, slik at en kunde, en bank eller en leverandør vet hva prokuristen har lov til, uten å måtte lese en egen fullmaktsavtale.

Prokura brukes typisk når noen andre enn styret skal kunne inngå avtaler og signere dokumenter i den daglige driften, for eksempel en økonomisjef, en avdelingsleder eller daglig leder i et selskap der styret vil gi en uttrykkelig og registrert fullmakt.

Hva kan en prokurist gjøre

Etter prokuraloven § 1 kan prokuristen opptre på vegne av foretaket i alt som hører til driften. Det omfatter blant annet å inngå kontrakter med kunder og leverandører, kjøpe inn varer og utstyr, ansette folk og signere dokumenter.

Prokuristen kan ikke, uten uttrykkelig fullmakt:

• selge eller pantsette foretakets faste eiendom
• selge eller pantsette skip eller luftfartøy som er registrert
• opptre på foretakets vegne i søksmål

Prokuristen kan heller ikke overføre prokuraen til en annen. Prokuraen kan når som helst trekkes tilbake av den som har gitt den.

Kollektiv prokura

Prokura kan gis til én person alene eller til flere i fellesskap. Kollektiv prokura betyr at to eller flere prokurister må opptre sammen, for eksempel ved at begge signerer. Andre begrensninger i prokuraen, som et tak på beløp eller tid, kan ikke registreres og kan heller ikke gjøres gjeldende overfor en godtroende avtalepart.

Når prokuristen tegner foretakets navn, skal det skrives et tillegg som viser prokuraforholdet, for eksempel «pr. prokura» eller «p.p.».

Prokura vs signaturrett

	Signaturrett	Prokura
Hva det er	Rett til å tegne foretakets navn og forplikte det	Fullmakt til alt som hører til driften
Omfang	Kan forplikte selskapet også utenfor den daglige driften	Begrenset til driften, ikke fast eiendom eller søksmål
Hvem kan få det i et AS	Styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte	Én eller flere personer
Regulert i	Aksjeloven § 6-31	Prokuraloven

Signaturrett er altså videre enn prokura. I et aksjeselskap har styret i fellesskap alltid signaturrett, og styret kan gi signaturrett til andre etter aksjeloven § 6-31. Daglig leder representerer i tillegg selskapet utad i saker som inngår i den daglige ledelsen, uten egen fullmakt.

Prokura i aksjeselskap

I et aksjeselskap gis prokura vanligvis av styret. Beslutningen føres i protokollen. Prokuraen meldes til Foretaksregisteret gjennom Samordnet registermelding, og protokollen må legges ved hvis ikke hele styret har signert meldingen.

Når prokuraen er registrert, vises den på firmaattesten sammen med signaturretten. Avtaleparter sjekker gjerne firmaattesten for å se om den som signerer, faktisk har rett til det.

Prokura kan også gis i andre foretak, for eksempel et enkeltpersonforetak. Den faller ikke bort om innehaveren av et registrert enkeltpersonforetak dør.

Bør selskapet gi prokura

Prokura er nyttig når en person utenfor styret trenger en tydelig og registrert fullmakt i det daglige. I små aksjeselskaper der eieren både er styreleder og daglig leder, er det sjelden nødvendig. Vurder hvem som bør ha prokura når selskapet vokser, eller når eieren er mye borte. Husk å slette prokuraen i Foretaksregisteret når prokuristen slutter.