Skattemessig verdi

Skattemessig verdi er verdien en eiendel eller gjeld har etter skattereglene. For driftsmidler er det typisk saldoverdien etter skattemessige avskrivninger, for varelager anskaffelseskost og for aksjer inngangsverdien. Den skattemessige verdien brukes når skattepliktig inntekt og formue beregnes, og den kan avvike fra bokført verdi i regnskapet.

Forskjellen oppstår fordi regnskapsloven og skatteloven har ulike regler. I regnskapet avskrives et driftsmiddel over den økonomiske levetiden, mens skattemessig avskrivning skjer etter faste satser per saldogruppe. Andre eksempler er avsetninger for garantier og tap, som ofte bare delvis godtas skattemessig.

Et eksempel: Et AS kjøper en maskin for 100 000 kroner. I regnskapet avskrives den lineært over ti år, og bokført verdi etter første år er 90 000 kroner. Skattemessig avskrives den etter saldometoden med for eksempel 20 prosent, og skattemessig verdi etter første år er 80 000 kroner. Forskjellen på 10 000 kroner er en midlertidig forskjell.

Slik brukes forskjellene i praksis:

• Midlertidige forskjeller jevner seg ut over tid og gir grunnlag for utsatt skatt eller utsatt skattefordel i regnskapet.
• Forskjellene spesifiseres i skattemeldingen og næringsspesifikasjonen.
• Ved salg av en eiendel er det den skattemessige verdien som bestemmer skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap.

En egen oversikt over skattemessige forskjeller gjør årsoppgjøret enklere og sikrer at forskjellene følges riktig fra år til år. Også små foretak må holde orden på de skattemessige verdiene, selv om de kan la være å balanseføre en utsatt skattefordel. Les mer i artikkelen om utsatt skatt.