Skattemessige forskjeller

Skattemessige forskjeller er forskjellene mellom resultatet i regnskapet og den skattepliktige inntekten. Regnskapsloven og skatteloven har ulike regler for hva som er inntekt og kostnad, og når det skal føres. Derfor stemmer regnskapsresultatet sjelden nøyaktig med skattegrunnlaget, og forskjellene må beregnes ved hvert årsoppgjør.

Det skilles mellom to typer:

• Permanente forskjeller reverseres aldri. Et eksempel er kostnader til representasjon, som kan føres som kostnad i regnskapet, men ikke gir skattefradrag. Utbytte fra andre aksjeselskaper som omfattes av fritaksmetoden, er et annet eksempel.
• Midlertidige forskjeller utlignes over tid. Det typiske eksempelet er driftsmidler som avskrives på én måte i regnskapet og på en annen måte skattemessig. Over hele levetiden blir summen av avskrivningene lik, men fordelingen mellom årene varierer.

Et eksempel: Et AS har et regnskapsmessig resultat før skatt på 500 000 kroner. Selskapet har kostnadsført 20 000 kroner til representasjon som ikke gir fradrag, og de skattemessige avskrivningene er 30 000 kroner høyere enn i regnskapet. Skattepliktig inntekt blir 500 000 pluss 20 000 minus 30 000, altså 490 000 kroner.

De midlertidige forskjellene er grunnlaget for beregning av utsatt skatt i balansen. De permanente forskjellene påvirker bare årets skatt. Forskjellene spesifiseres i næringsspesifikasjonen som leveres med skattemeldingen. Les også om reglene for representasjon.