Skjønnsfastsetting

Skjønnsfastsetting er når Skatteetaten fastsetter skattegrunnlaget ved skjønn, fordi skattemeldingen ikke er levert eller fordi opplysningene ikke gir et godt nok grunnlag for å fastsette riktig skatt. Skatteetaten beregner da inntekten ut fra de opplysningene den har, for eksempel tidligere års inntekt, bransjetall, bankopplysninger og opplysninger fra tredjeparter.

Skjønnsfastsetting kan skje i flere situasjoner:

• Skattemeldingen er ikke levert innen fristen.
• Regnskapet er så mangelfullt at det ikke kan legges til grunn, for eksempel fordi bilag mangler eller kontantsalg ikke er registrert.
• Et bokettersyn avdekker at opplysningene i skattemeldingen ikke stemmer med de faktiske forholdene.

Skjønnet skal være forsvarlig og bygge på de opplysningene som er tilgjengelige, men det går ofte i Skatteetatens favør når grunnlaget er usikkert. Vil du få endret et skjønn, må du normalt selv dokumentere hva som er riktig.

Et eksempel: Et enkeltpersonforetak leverer ikke skattemelding for et år. Skatteetaten ser at foretaket året før hadde et overskudd på 450 000 kroner, og at det har kommet inn betydelige beløp på bankkontoen. Inntekten fastsettes da skjønnsmessig, gjerne høyere enn tidligere år.

En skjønnsfastsetting kan gi tilleggsskatt i tillegg til den ordinære skatten. Den kan påklages, og du kan be om endring hvis du senere leverer et fullstendig og riktig grunnlag. Den beste beskyttelsen er å levere skattemeldingen i tide med et ordentlig regnskap bak. Se også egenfastsetting og skattemeldingen for næringsdrivende.