Tvangsoppløsning

Tvangsoppløsning er når tingretten oppløser et aksjeselskap fordi selskapet ikke har oppfylt plikter etter aksjeloven eller regnskapsloven. Selskapet avvikles da etter reglene for konkursbo, med en bostyrer oppnevnt av retten, og slettes til slutt fra registrene.

De vanligste grunnene er at selskapet:

• ikke har sendt årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning til Regnskapsregisteret innen fristen
• ikke har et styre som er registrert i samsvar med loven
• ikke har registrert daglig leder når loven krever det
• ikke har registrert revisor når selskapet har revisjonsplikt

Prosessen starter som regel med at Brønnøysundregistrene sender et varsel med frist for å rette forholdet. Skjer ikke det, sendes saken til tingretten, som kan beslutte tvangsoppløsning. Selv etter at retten har besluttet oppløsning, kan selskapet innen en frist få beslutningen opphevet ved å rette forholdet og dekke kostnadene.

Eksempel: Et lite AS har ligget i ro og har ikke levert årsregnskap for de to siste årene. Etter varsel og tvangsmulkt sendes saken til tingretten, og selskapet tvangsoppløses. Eierne mister da kontrollen over avviklingen.

Den sikreste måten å unngå tvangsoppløsning på er å overholde regnskapsfristene og holde opplysningene i Foretaksregisteret oppdatert. Skal selskapet legges ned, er frivillig avvikling et bedre valg.

Les mer om regnskapsfrister og om å avvikle et aksjeselskap. Se også tvangsmulkt og Regnskapsregisteret.