Hvordan starte egen bedrift i Norge

For å starte egen bedrift i Norge velger du selskapsform, finner et ledig firmanavn og registrerer bedriften i Brønnøysundregistrene med Samordnet registermelding i Altinn. Et enkeltpersonforetak koster 2 181 kroner å registrere i 2026, mens et aksjeselskap koster 6 825 kroner og krever minst 30 000 kroner i aksjekapital. Deretter må du ordne mva, skatt og regnskap.

1. Test ideen og lag et budsjett

Før du registrerer noe, bør du vite hvem kundene er, hva de vil betale og hva det koster å levere. Et enkelt budsjett for det første året viser om ideen kan gi overskudd, og hvor mye kapital du trenger før inntektene kommer.

Regn gjerne på tre scenarioer: forventet salg, halvparten av forventet salg og ingen salg de første månedene. Det siste viser hvor lenge du klarer deg på egne midler.

2. Velg selskapsform

Selskapsformen avgjør hvem som har ansvar for gjelden, hvordan overskuddet skattlegges og hvor mye administrasjon du får. De vanligste formene for små bedrifter er:

	Enkeltpersonforetak	Aksjeselskap	Ansvarlig selskap
Eiere	Én person	Én eller flere	Minst to
Ansvar for gjeld	Personlig og ubegrenset	Begrenset til innskutt kapital	Personlig for deltakerne
Krav til kapital	Ingen	Minst 30 000 kr	Ingen
Registreringsgebyr (digitalt)	2 181 kr	6 825 kr	3 883 kr
Årsregnskap	Bare for store foretak	Alltid	Avhenger av størrelse og eiere

Enkeltpersonforetak passer når du starter alene, har lav risiko og vil holde det enkelt. Aksjeselskap passer når du vil begrense risikoen, ha flere eiere eller beholde overskudd i selskapet til senere investeringer. Vi går gjennom forskjellene i detalj i enkeltpersonforetak eller AS.

Stegene for hver form er beskrevet i egne guider: slik starter du enkeltpersonforetak og slik starter du aksjeselskap.

3. Sjekk om firmanavnet er ledig

Søk opp navnet i Enhetsregisteret på brreg.no for å se om det allerede er i bruk. Et navn som ligger for nær et eksisterende selskap, kan stoppes, og du risikerer krav fra den andre bedriften. Sjekk også varemerker hos Patentstyret og om domenet er ledig.

Det finnes noen formkrav til navnet:

• Navnet til et enkeltpersonforetak skal inneholde eierens etternavn.
• Et aksjeselskap skal ha «AS» i navnet.
• Navnet kan ikke gi et misvisende inntrykk av hva bedriften driver med.

4. Registrer bedriften i Brønnøysundregistrene

Brønnøysundregistrene, på engelsk The Brønnøysund Register Centre eller Norway's business registry, er der alle bedrifter registreres. Du sender Samordnet registermelding i Altinn. Meldingen går både til Enhetsregisteret og, for aksjeselskap, til Foretaksregisteret.

I meldingen beskriver du aktiviteten så konkret som mulig. Beskrivelsen danner grunnlaget for bedriftens næringskode, som påvirker blant annet statistikk og enkelte bransjekrav.

For aksjeselskap må du i tillegg legge ved stiftelsesdokument og vedtekter, og innbetalt aksjekapital må bekreftes av bank, revisor, advokat eller regnskapsfører.

5. Mva, skatt og eventuelle ansatte

Når salget av mva-pliktige varer og tjenester passerer 50 000 kroner i løpet av 12 måneder, må bedriften registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Fra da av skal du legge mva på fakturaene og levere mva-melding.

Et enkeltpersonforetak betaler forskuddsskatt fire ganger i året, mens et aksjeselskap betaler forskuddsskatt i februar og april året etter inntektsåret. Ansetter du noen, blir du arbeidsgiver med plikt til å levere a-melding hver måned, trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift.

6. Bankkonto, forsikring og regnskap

Et aksjeselskap må ha egen bankkonto. For enkeltpersonforetak er det frivillig, men sterkt anbefalt. Vurder også ansvarsforsikring, yrkesskadeforsikring hvis du får ansatte, og forsikring av utstyr og varelager.

Alle bedrifter har bokføringsplikt. Det betyr at du må dokumentere og bokføre alle inntekter og kostnader. Fra 1. januar 2027 må bedrifter sende elektronisk faktura til andre bedrifter som kan ta imot det, og fra 2030 skal bokføringen skje i et elektronisk regnskapssystem. Velg derfor et regnskapsprogram fra start.

Gründerstøtte fra Nav og andre

Det finnes noen støtteordninger for deg som starter bedrift:

• Dagpenger under etablering. Får du dagpenger, kan du søke Nav om å beholde dem i inntil 12 måneder mens du etablerer egen bedrift. Bedriften må være ny, du må eie mer enn halvparten, og etableringen må kunne gi deg et levebrød. Du må legge ved en næringsfaglig vurdering fra fylkeskommunen eller kommunen. Søk tidlig, fordi etableringen tidligst godkjennes fra den dagen søknaden er behandlet.
• Arbeidsavklaringspenger. Mottar du AAP, kan du i noen tilfeller beholde ytelsen i en utviklings- og oppstartsfase.
• Oppstartstilskudd fra Innovasjon Norge. Innovative bedrifter med vekstpotensial kan søke tilskudd i tidlig fase. Ordningene krever normalt at bedriften er et aksjeselskap, og rammen for oppstartstilskudd er kraftig redusert i 2026, så konkurransen om midlene er hard.
• Etablerertjenester i kommunen. Mange kommuner og fylkeskommuner tilbyr gratis veiledning, kurs og hjelp med forretningsplan.

Mange søker etter «etableringstilskudd», men vilkår, beløp og navn på ordningene endres jevnlig. Sjekk gjeldende vilkår hos Nav og Innovasjon Norge før du legger planene dine etter en støtteordning.

Starte eget firma ved siden av jobb

Mange starter bedriften mens de fortsatt er ansatt et annet sted. Det er lov, men sjekk arbeidsavtalen først. Du har lojalitetsplikt overfor arbeidsgiveren, og noen avtaler har konkurranseklausul eller krever at du får godkjent bierverv.

Skattemessig legges overskuddet fra bedriften oppå lønnen. Har du allerede god lønn, kan overskuddet havne i et høyere trinn i trinnskatten. Endre forskuddsskatten så snart du ser at bedriften går med overskudd, så unngår du restskatt.

Et enkeltpersonforetak er den vanligste formen for en bedrift ved siden av jobb, fordi det er billig å starte og enkelt å avvikle hvis det ikke blir noe av.

Vanlige feil de første månedene

• Ingen avsetning til skatt, slik at restskatten kommer som et sjokk.
• Private og næringsmessige utgifter på samme konto.
• Kvitteringer som ikke tas vare på eller ikke viser hva som er kjøpt.
• Mva-registrering som kommer for sent etter at grensen på 50 000 kroner er passert.

Mange gründere fører regnskapet selv i starten og setter det bort når bedriften vokser. Vil du ha hjelp til å komme riktig i gang med regnskap, mva og skatt, kan du få tilbud fra en autorisert regnskapsfører.