Bundet egenkapital

Bundet egenkapital er den delen av egenkapitalen i et aksjeselskap som ikke kan deles ut til aksjonærene som utbytte. Den består av aksjekapitalen, overkurs og enkelte fond, som fond for vurderingsforskjeller. Skal bundet egenkapital betales tilbake til eierne, må selskapet først gjennomføre en kapitalnedsettelse etter aksjelovens regler, med kreditorvarsel og vedtak i generalforsamlingen.

Det motsatte er fri egenkapital, som i regnskapet vises som annen egenkapital. Det er i hovedsak opptjente overskudd som er holdt tilbake i selskapet. Utbytte kan bare deles ut av fri egenkapital, og selskapet må i tillegg ha forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen.

Et eksempel: Et AS ble stiftet med 30 000 kroner i aksjekapital og 20 000 kroner i overkurs. Etter noen år har selskapet tjent opp 300 000 kroner i annen egenkapital. Bundet egenkapital er 50 000 kroner og fri egenkapital 300 000 kroner. Selskapet kan da vurdere utbytte på inntil 300 000 kroner, men ikke mer, selv om samlet egenkapital er 350 000 kroner.

Skillet har betydning i praksis:

• Ved utbytte må styret sjekke at det finnes nok fri egenkapital i siste godkjente årsregnskap.
• Ved underskudd reduseres først den frie egenkapitalen. Blir den negativ, tærer tapene på den bundne kapitalen.
• Ved fondsemisjon flyttes fri egenkapital over til bundet.

Les mer om hvordan egenkapitalen er satt sammen i artikkelen om egenkapital i aksjeselskap.