Fri egenkapital

Fri egenkapital er den delen av egenkapitalen i et aksjeselskap som ikke er bundet som aksjekapital eller i andre bundne fond. Det er den frie egenkapitalen som danner grunnlaget for hvor mye selskapet kan dele ut som utbytte. Den består hovedsakelig av opptjente overskudd fra tidligere år som ikke er delt ut, ført som annen egenkapital.

Til bundet egenkapital regnes aksjekapital, overkursfond og fond for vurderingsforskjeller. Disse kan ikke deles ut som utbytte, men kan i noen tilfeller frigjøres gjennom kapitalnedsettelse.

Eksempel: Et aksjeselskap har aksjekapital på 100 000 kroner, overkursfond på 50 000 kroner og annen egenkapital på 400 000 kroner. Den frie egenkapitalen er da 400 000 kroner.

Selv om selskapet har fri egenkapital, kan ikke alt nødvendigvis deles ut. Aksjeloven stiller flere krav:

• Utbyttet beregnes ut fra siste godkjente årsregnskap, med fradrag for blant annet utdelinger som er gjort etter balansedagen.
• Selskapet må ha forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen.
• Styret skal vurdere om utdelingen er forsvarlig før forslaget legges frem for generalforsamlingen.

I eksempelet over kan det være uforsvarlig å dele ut alle 400 000 kronene hvis selskapet har lite penger i banken og store forpliktelser fremover. Utbytte som deles ut i strid med reglene, må betales tilbake. Les mer om oppbyggingen av egenkapital i aksjeselskap og om reglene for utbytte.